sømme - Det Norske Akademis ordbok

sømme

verb

MODERAT BOKMÅLsømmet, sømmet, sømming

preteritum

sømmet

perfektum partisipp

sømmet

verbalsubstantiv

sømming

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sø`m:ə]

ETYMOLOGI

muligens dansk form sømme, avledet av søm; se søm; tilsvarer norrønt sauma; se saume

BETYDNING OG BRUK

dialektalt eller arkaiserende

; utføre søm (på)

SITATER

Peikegutten [som man trodde var en jente] sømmede og syede og laat og legte med [kongsdøtrene]

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 220)
sømme lin

(Alexander L. Kielland Sne 60 1886)
liden Terna sidder i jomfrubur og sømmer

(Jonas Lie Samlede Digterverker IX 74)
sømme silke

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 281)
hun sømmed i silke

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 70 1883)
[hun] sat og sømmet daabslue

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 22 1919)
Ragnfrid sømmet og sydde til hende

(Sigrid Undset Kransen 77 1920)
[skautet var] sømmet med silke

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 190 1925)
[korkåpen] bar et kors sømmet i guld paa ryggen

(Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 109 1926)