Det Norske Akademis Ordbok

høve

Likt stavede oppslagsord
høve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhøvde / høvet, høvd / høvet
preteritum
høvde / høvet
perfektum partisipp
høvd / høvet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hǿfa
BETYDNING OG BRUK
1 
passe
EKSEMPEL
  • hvitvin høver godt til reker
SITATER
  • om nogen har en lap, som kunde høve til hullet, det ved hverken I eller jeg
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 336 1879)
  • jf.
     
    han far holdt en vakker præken idag, det høvede, hvad vi just tænkte på
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 38)
     | rammet, traff
  • det ene høvede i det andre
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 78)
  • i politiken høver aldrig drømme
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 28)
  • et klædesplag, som høved ham fortrinlig
     (Nils Collett Vogt September-Brand 14 1907)
     | passet ham, kledde ham
  • alt hadde han facit til at høve
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 102 1915)
  • her høvde hun ikke mere, hun hadde faat et andet syn
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 188 1917)
  • der sat saa mange giftefærdige døtre rundt om paa gaardene, som høvet saa vel for bondepresten
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 230 1919)
  • Hansine maatte gaa med baade her og der, efter som det høvde
     (Peter Egge Hansine Solstad 81 1925)
  • de to pianister høver bra sammen
     (Nationen 1931/216/3/5)
  • Vestmarka er et godt navn, det høver godt sammen med Nordmarka og Østmarka
     (Oslo-marka I 191 1952)
  • han burde bedt om mer, men husket ikke ordene som høvde
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
være hendt som (det) høver
se hendt
2 
refleksivt
 
høve seg
 falle beleilig
; passe
SITATER
  • det hadde ikke høvd sig at sætte garnene denne gangen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 56)
  • de gjemte det de hadde å gjøre op, til det høvet sig så
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 40 1929)
     | falt seg slik
3 
refleksivt
 
høve seg
 sømme seg
; passe seg
SITATER
  • ei det sig høved, at han raaded for Gjukes arv
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 200 1899)
  • han vet hvad der høver sig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 100)
  • Simonsen hadde tatt på seg et ansikt som høvet seg en dyktig forretningsmann
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
  • det høvde seg ikke for jenter uten make å handfares piler og bue
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • det [ble] debatt, slik det høvet seg i den lille, stridbare nasjonen
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 44 2020)