Det Norske Akademis Ordbok

sess

sess 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sessen, sesser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sessen
ubestemt form flertall
sesser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ses:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sess; beslektet med sitte
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 noe å sitte på (krakk, stol, benk e.l.)
; sitteplass
; sete
SITATER
  • finn dig sess
     (Per Mork Høstbrand 127 1918)
  • faa dem til at skvætte litt i sessen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 71 1907)
  • en «sess» er, som det stod forklart i en avis, ikke den legemsdel man sitter med, men den stolen man sitter på
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 187 1936)
UTTRYKK
sess og sete
1 
sitteplass
  • hun reiste sig av sess og sæte
     (Hans E. Kinck Driftekaren 105 1908)
2 
plass og rang
  • tigge sin datters frillebarn sess og sæte mellem dets farsfrænder
     (Sigrid Undset Husfrue 128 1921)
1.1 
(bredt) baksete i vogn eller slede
SITAT
2 
bakende
; bak
; ende
; sete
; rumpe
SITAT
UTTRYKK
tung i sessen
1 
stor over bakenden
  • vi ble tunge i sessen av lutter medgang!
     (Axel Jensen Ikaros 90 1957)
  • [en mann må være] høy og mager …, ikke lubben … og broren må passe seg, for han er i ferd med å bli tung i sessen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
overført
 tung i vendingen
; treg
  • for de svære gubber maatte [skipet] vakkert bøie af, saa tung hun end er i sessen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 13 1903)
  • [hadelendingen] er litt tung i sessen
     (Morgenbladet 1929/173/1/4)
3 
dialektalt
 avsats, terrasse i terrenget
SITAT
  • bøen laa i vide brede sesser nedover
     (Hans E. Kinck Hugormen 132 1898)