Det Norske Akademis Ordbok

kyndige

28 treff

  • oksalsur

    adjektiv som inneholder oksalsyre ...
  • vinbærtre

    substantiv ripsbusk ...
  • kyndig

    adjektiv som har (fag)kunnskap, jf. sammensetningene fagkyndig, sakkyndig, sjøkyndig, som vitner om, gjøres med, gir uttrykk for (fag)kunnskap og dyktighet ...
  • rettsmedisiner

    substantiv lege som er spesialist i rettsmedisin jf. medisiner ...
  • blinker

    substantiv person som blinker skog ...
  • flettegrjot

    substantiv flintestein jf. grjot ...
  • svømmelærer

    substantiv lærer i svømming ...
  • latitude

    substantiv geografisk bredde til forskjell fra longitude ...
  • longitude

    substantiv geografisk lengde til forskjell fra latitude ...
  • metriker

    substantiv person som arbeider med, er fagkyndig i metrikk ...
  • steinhugger

    substantiv håndverker som arbeider med utvinning og videre bearbeiding av naturstein ...
  • dyprød

    adjektiv mørkerød ...
  • merking

    substantiv det å merke(s), det å merke tømmer, tegn eller gjenstand som tjener til merke, særlig til orienteringsmerke, veimerke ...
  • håndverker

    substantiv person som har et håndverk til yrke (enten som mester eller som svenn), person som (i åndsarbeid, kunst) bare eller især viser teknisk, ytre (formell) ferdighet ...
  • håndverksmester

    substantiv håndverker med mesterbrev ...
  • karfolk

    substantiv mannspersoner, til forskjell fra kvinnfolk, mannsperson til forskjell fra kvinnfolk ...
  • metier

    substantiv faglig gjøremål ...
  • morganatisk

    adjektiv morganatisk ekteskap ...
  • murer

    substantiv person som er håndverksmessig utlært i og har til yrke å mure, helflaske bayerøl eller pilsnerøl (av mørkt glass) ...
  • blanke

    verb gjøre ren og presentabel, gjøre, pusse blank, stryke blank og glatt gjøre pengelens ...
  • kabinett

    substantiv lite, oftest elegant utstyrt værelse i større herskapelig hus eller leilighet, (lite rom med) utstilling av mindre gjenstander, laboratorium, dusjkabinett jf. salong, ska...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • underlegge

    verb legge, plassere under, på undersiden, sette lavere enn danne bakgrunn, grunnlag for, tilknytte (som beskrivelse, symbol, forklaring e.l.), tillegge, tilskrive (især skjult...
  • vare

    substantiv gjenstand, ting, stoff e.l. omsatt eller bestemt, passende til å omsettes ved handel, drikkevare, (sett av) enheter, elementer til en bestemt bruk jf. sammensetninger som drikke...
  • frukt

    substantiv kjøttfull, saftig og spiselig plantedel (som i regelen er en virkelig frukt), omdannet fruktknute etter befruktningen noe som er vokst, grodd frem, grøde, frembringels...
  • ferd

    substantiv (lengre) reise, jf. ekspedisjon, adferd, måte som noe utvikler seg på spor, far (etter dyr), jf. slagferd, følge av reisende, jf. brudeferd, likferd, det som man...
  • sol

    substantiv legeme på himmelen som gir lys og liv, avspeiling av solen gjennom strålebrytning i atmosfæren eller ved refleks på vann, sterkt lysende punkt (som synsbilde e...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...

Viser treff 1 til 28 av 28 totalt