Det Norske Akademis Ordbok

karfolk

karfolk 
substantiv
UTTALE[ka:`rfålk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av kar og folk
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
; kollektivt, i entall
 mannspersoner
; menn
 | til forskjell fra kvinnfolk
SITATER
  • [hun lot] karfolket tillate sig alskens like overfor en dame helt utilbørlige friheder
     (Bernt Lie Mot Overmagt 59 1907)
  • det blir ikke karfolk av dem uten at de er kyndige i [sløyd]
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
mest dialektalt
 mannsperson
; mann
; mannfolk
 | til forskjell fra kvinnfolk
SITATER
  • her var flere karfolk end kvindfolk
     (Peter Egge Inde i Fjordene 74 1920)
  • [det var] fire karfolk paa gaarden
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 239 1901)
  • jeg hørte ofte karfolk fortelle hverandre historier, men kan ikke uten videre huske at de munnet ut i en diskurs
     (Karin Sveen Klassereise 145 2000)