blinker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blinkeren, blinkers eller blinkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blinkeren
ubestemt form flertall
blinkers eller blinkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli´ŋkər]
ETYMOLOGI
fra engelsk blinker, flertall blinkers; avledet av blink 'blunke (med), myse; blinke, glimte, skimre; overse,
lukke øynene for'; samme ord som blinke