vare - Det Norske Akademis ordbok

vare

verb

MODERAT BOKMÅLvarte, vart

preteritum

varte

perfektum partisipp

vart

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[va:`rə]

ETYMOLOGI

av norrønt vara, avledet av varr, se var; jf. vare (substantiv) og varsel

BETYDNING OG BRUK

foreldet

iaktta

; speide (på)

SITAT

horkarlens øie varer paa tusmørket

(Job 24,15 eldre oversettelse; 2011: vokter på skumringen)

især dialektalt, nå sjelden

advare

SITATER

hun varede ham, at han maatte passe paa

(Jonas Lie Trold. Ny Samling 13 1892)
her var hvepsebol under spærrerne, varet hun

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 174 1918)
folk skrek til ham og varet

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 36 1919)
[fyrene langs kysten] verner, de varer, de viser vei

(Dagbladet 1924/196/4/3)
– Hysch – hysch. Schwarzkopf varet ham med den ene hånden

(Peter Bendow Med egen inngang 139 1933)
hun varte henne av og til

(Magnhild Haalke Allis sønn 125 1935)
jarlen har jeg varet jer imod

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 67 1872)
[jeg vil] vare dig mod at give dig altfor meget af med ham

(Olav Theodor Madsen Under kundskabens træ 159 1897)

UTTRYKK

vare ad

foreldet eller arkaiserende

advare

jeg varer dig ad; thi du er omgiven af utro tjenere

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 190 1873)
tak skal du ha for du vilde vare mig ad

(Sigrid Undset Kransen 207 1920)
så kommer du for å vare oss at

(Johan Borgen Vikinger. Eventyr 89 1949)

litterært eller dialektalt, nå sjelden

være forsiktig med (noe så det ikke gjør skade e.l.)

; passe

SITATER

salig er det menneske … som varer sin hånd, så den ikke gjør noget ondt

(Jes 56,2; 2011: vokter)
[han] varer sit øie og tør ikke se paa dronningen

(Hans E. Kinck Agilulf den Vise 52 1906)
var dog munden din, gut

(Sigrid Undset Kransen 123 1920)
var munnen din

(Cora Sandel Kranes konditori 178 1945)

| jf. passe munnen

3.1

refleksivt

vare seg

passe seg

; ta seg i akt (for)

; beskytte seg (mot)

SITATER

lad dem bare prøve –! Å nej, du, – de varer sig nok

(Henrik Ibsen En folkefiende 125 1882)
[jeg] havde nok med at holde mig i sadlen og vare mig mod træerne

(Camilla Collett Fortællinger 55 1861)
vaer Dem nu, jomfru!

(Jonas Lie Rutland 40 1880)
[barnet] kan ikke vare sig

(Gabriel Scott Sommeren 9 1941)
var dig for det gale gjel!

(Hans E. Kinck Driftekaren 19 1908)
det er ikke let at vare sig for den synden som elskov volder

(Sigrid Undset Kransen 254 1920)
de varet sig, naar han var nær

(Johan Falkberget Fimbulvinter 44 1919)
du må vare dig for å tulle med Fadervåret

(Magnhild Haalke Allis sønn 29 1935)
du skal vare dig, Pauline, at jeg ikke melder dig!

(Knut Hamsun August II 145 1930)
Anna varte seg vel for å komme innafor hans synsfelt

(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
det var så mangt man måtte vare seg for å si under krigen

(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)