merking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; merkingen, merkinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merkingen
ubestemt form flertall
merkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ`rkiŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å merke(s)
SITAT
-
Norge har krav til merking av en matvare [som er sterkt] genmodifisert(Thorbjørn Jagland Vår sårbare verden 110 2002)| for å gjøre forbrukeren oppmerksom på innholdet
2
skogbruk
det å merke tømmer
SITAT
-
man [turet] hele ugen tilende, mens mærkingen stod paa
3
tegn eller gjenstand som tjener til merke, særlig til orienteringsmerke, veimerke
SITAT
-
ikke alltid var det mulig å se hvilken retning en skulle ta, bare den kyndige kjente merkingen på trærne