Det Norske Akademis Ordbok

metier

metier 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; metieret / metieren, metierer
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
metieret / metieren
ubestemt form flertall
metierer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[metie:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk métier, av latin ministerium 'tjeneste, yrke, arbeid, syssel'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 faglig gjøremål
; yrke
SITATER
  • av metier var Gobineau diplomat
     (Samtiden 1927/345 Fredrik Voss)
  • derimot skulde det lille sammenstøt … bidra til aa sætte hende og hendes forbandede metier i gapestokken
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 103 1929)
  • det er meget få av dem som spår … som averterer sitt metier
     (Morgenbladet 1931/33/1/5)
  • fotsoldatene … var naturlig sinte på grunn av sin metier
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 162 1991)
  • [Mozart] uttale at [Wien] for hans metier var simpelthen det beste sted i verden
     (Elsbeth Wessel Wien 180 1999)
  • også [bokhandlerens] medhjelpere var kyndige i sitt metier
     (Per Qvale Orvil 259 2020)