Det Norske Akademis Ordbok

kabinett

kabinett 
substantiv
BØYNINGet; kabinettet, kabinetter
UTTALE[kabine´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cabinet 'lite rom', diminutiv av den nordfranske dialektformen cabine 'spillebule'
BETYDNING OG BRUK
lite, oftest elegant utstyrt værelse i større herskapelig hus eller leilighet
 | jf. salong
SITAT
  • kabinettet vilde bli hyggelig med nogen faa kyndige forandringer … nu virket det rigtig daarlig med det utdøde bokskap
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 99 1915)
1.1 
(lite rom med) utstilling av mindre gjenstander
1.2 
foreldet
 laboratorium
SITAT
  • Universitetets fysiske kabinet
     (Tidens Tegn 1935/34/6/5)
1.3 
SITATER
  • badet fikk fliser og et kabinett som de dusjet sammen i
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • [han] dusjet i det lealause kabinettet hvor vannet var mer kaldt enn varmt
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
skap
2.1 
(kunstferdig utstyrt) skap, skrin (ofte på bordfot) med mange skuffer og rom, til oppbevaring av småsaker
2.2 
mest om tidligere forhold
 skaplignende kasse som radio, fjernsyn og/eller platespiller er montert i
 | jf. radiokabinett
SITATER
  • farmor hadde gitt seg på at fjernsynet hadde skadevirkninger på sinnet og kjøpt seg kabinett
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • de engelske platene mor og far kjøpte til Philips’en i kabinettet under radioen
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
politikk, om utenlandske og/eller eldre forhold
 (fremtredende medlemmer av) regjering
SITAT
  • medlemmene av kabinettet hadde … ikke noe direkte ansvar overfor Parlamentet, siden det var kongen som pekte dem ut
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3.1 
om eldre forhold
 en konges nærmeste, personlige rådgivere