Det Norske Akademis Ordbok

murer

murer 
substantiv
BØYNINGen; mureren, murere
UTTALE[mu:`rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mure med suffikset -er; i denne betydningen trolig etter det store ølkonsum hos tidligere tiders murere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er håndverksmessig utlært i og har til yrke å mure
SITATER
  • murere, snedkere, smede
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 110)
  • [sorenskriver] Weideman … var ogsaa murer
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 283)
  • Boeuf var da såpass til murer at han visste hva et vaterpass er
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 103 1985)
  • til byggingen [av steinkirken] trengtes det kyndige håndverkere som steinhoggere, kalkslagere og murere
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
2 
muntlig, metonymisk, om tidligere forhold
 helflaske bayerøl eller pilsnerøl (av mørkt glass)
SITATER
  • «nå har vi fortjent en murær!» forkynner hun og spretter en langpils
     (Margaret Skjelbred Vildresinn 32 1998)
  • fattern tok en pinne også, eller noen lange murere, når han kom utover på lørdag
     (Roy Jacobsen Seierherrene 268 1991)
  • det var ikke de klassiske murerne, altså de langhalsede flaskene som du så på gamle norske filmer
     (Jon Niklas Rønning Generasjon Facebook 34 2009)