Det Norske Akademis Ordbok

kameratene

58 treff

  • lengselsblikk

    substantiv lengselsfullt blikk ...
  • gitarspiller

    substantiv person som spiller på gitar jf. gitarist ...
  • jentegutt

    substantiv jenteaktig gutt, gutt som gjerne er sammen med jenter ...
  • ildordre

    substantiv ordre om ildgivning ...
  • preines

    verb erte hverandre jf. prette ...
  • kjangse

    verb ta sjansen (på) ...
  • pinseferie

    substantiv ferie i pinsen ...
  • sympatistreike

    verb gå til, delta i sympatistreik ...
  • privatsjåfør

    substantiv sjåfør i privat tjeneste ...
  • englebass

    substantiv særdeles snilt og veloppdragent barn ...
  • fotballkort

    substantiv kort med bilder av og opplysninger om profesjonelle fotballspillere ...
  • fjodde

    substantiv cannabis ...
  • idrettsfolk

    substantiv folk som driver med idrett eller arbeider for idrettsorganisasjoner ...
  • spillesugen

    adjektiv svært lysten på å spille (musikk, idrett e.l.) ...
  • taterblod

    substantiv blod fra tatere (som tegn på slektskap) ...
  • kantklipper

    substantiv (plen)klipper til bruk langs kant(stein) ...
  • smiskete

    adjektiv som smisker (mye, ofte), smiskende ...
  • losjakke

    substantiv jakke (opprinnelig båret av loser) laget av tett mørkeblått stoff og med (dobbelt rad av) blanke knapper ...
  • nærtagenhet

    substantiv det å være nærtagende ...
  • dribling

    substantiv det å drible, føring av ball med korte spark, forbi motspiller ...
  • moped

    substantiv letteste type motorsykkel med slagvolum inntil 50 cm3 ...
  • snusleppe

    substantiv (over)leppe som buler ut fordi den har snus under seg ...
  • velbeholden

    adjektiv som er i god behold ...
  • hønse

    verb spandere mat og drikke (når man blir opptatt i en forening eller er ny på en arbeidsplass), jf. hønselag, spandere (på kameratene om bord, især på...
  • tweedjakke

    substantiv jakke (som regel blazer) av tweed ...
  • livsopphold

    substantiv det å oppholde livet jf. utkomme ...
  • sputnik

    substantiv sovjetisk satellitt ...
  • verdenstopp

    substantiv (posisjon eller plass som innehaver av) verdensrekord ...
  • hanse

    verb spandere (på kameratene om bord på første reis eller første gang man passerer et (berømt) sted, f.eks. ekvator) ...
  • silkeskjerf

    substantiv skjerf av silke ...
  • spikk

    substantiv puss jf. småspikk ...
  • gullfisk

    substantiv (opprinnelig kinesisk) kultivert rødoransje til gul fisk i karpefamilien, vitenskapelig navn Carassius auratus, full person som har penger og som man kan snylte på eller...
  • dyffelcoat

    substantiv kort, ullen frakk med hette, ofte lukket med avlange knapper (dyffelknapper) ...
  • detonere

    verb eksplodere voldsomt, jf. detonasjon, få til å detonere ...
  • hønemor

    substantiv høne med kyllinger, høne (i hønseflokken) mor som alltid er fylt av bekymringer for sitt (sine) barn ...
  • sporskifte

    substantiv sporveksel, det at et tog skifter spor, det at en langrennsløper skifter til annet skispor i samme trasé, skifte, overgang til ny retning i liv eller i samfunn, polit...
  • kamerat

    substantiv (mer eller mindre nær, især mannlig) omgangsfelle, venn, jf. arbeidskamerat, jaktkamerat, klassekamerat, partikamerat, partifelle (særlig i kommunistisk eller sosia...
  • erobring

    substantiv det å erobre(s), noe (især landområde) som er erobret det å forføre, erobreperson som har blitt forført, erobret ...
  • himmelfallen

    adjektiv som er, eller menes å være, falt ned fra himmelen, svært overrasket, forundret ...
  • ingenmannsland

    substantiv land som ingen eier (og hvor ingen rettsforhold gjelder), område mellom rekker av fiendtlige skyttergraver, hvor ingen av partene har kontroll, sted, område hvor ingen o...
  • kongestol

    substantiv en konges stol, høysete eller trone, sete dannet av to eller flere personer som holder hverandre i hendene herskersete som symbol på kongedømmet ...
  • rømning

    substantiv det å rømme eller flykte fra fengsel, arrest e.l., det å (hurtig og planmessig) forlate bygning, skip eller innelukket område ved brann, eksplosjon e.l. jf. ...
  • håndslag

    substantiv slag, dask med hånden, (kraftig) håndtrykk (som hilsen, vennskapstegn eller som bekreftelse på overenskomst)støtte ...
  • sprell

    substantiv det å sprelle, det å slå seg løs og more segbråk, kav og strev ...
  • spleise

    verb forbinde, skjøte tau, wire ved å splitte endene opp i enkelte tråder som så flettes sammen, knytte, flette sammen, forene (to personer) i ekteskap, introduse...
  • berike

    verb gjøre rik på penger, formuende, gjøre seg rikere (særlig på andres bekostning) gjøre rik på (meningsfylte) opplevelser, minner e.l., for&...
  • gullkantet

    adjektiv som er kantet med gull, som har gyllen, gullgul kant som utmerker seg som noe praktfullt, fremragende e.l.svært lønnsom, innbringende ...
  • indre

    substantiv indre, innvendig del, til forskjell fra ytre, et menneskes sjeleliv ...
  • avholde

    verb holde tilbake (fra), som unnlater å ta stilling (i en sak, i stemmegivning), som nekter seg en sanselig, materiell nytelse holde av, la finne sted ...
  • spøke

    verb vise seg som gjenferd etter sin død, fremdeles være til stede og gjøre seg gjeldende (men på en svakere, mindre livskraftig måte enn før), (opp...
  • mark

    substantiv (nyerobret) grensedistrikt styrt av en markgreve, ubebygd grunn som ikke er hustomt, hage eller bebygd byområde, udyrket (gressgrodd, skogvokst) grunn, skogvokst, større...
  • bytte

    verb gi fra seg og få noe annet (og lignende) isteden, levere (en kjøpt vare) tilbake til butikken, og få (en annen vare eller en tilgodelapp) isteden gjensidig overlate...
  • berge

    verb bringe (fôr, fangst e.l.) til et trygt lagringssted, føre, hjelpe (noe eller noen) bort fra (livs)fare eller vanskeligheter, få, hjelpe (noen) til å klare se...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 58 av 58 totalt