Det Norske Akademis Ordbok

hønse

hønse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhønset, hønset, hønsing
preteritum
hønset
perfektum partisipp
hønset
verbalsubstantiv
hønsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø`nsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hønse, jf. også tilsvarende svensk form hönsa, fra middelnedertysk hensen 'oppta i forening; betale for å bli opptatt i forening', avledet av hanse (substantiv), se hansa; samme ord som hanse (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
især om eldre forhold
 spandere mat og drikke (når man blir opptatt i en forening eller er ny på en arbeidsplass)
; traktere
 | jf. hønselag
SITATER
  • en annen drikkeskikk er den såkalte «hønsing» … som består i at enhver ny arbeider er nødt til å spandere en omgang på kameratene
     (Aftenposten 17.11.1936/5)
  • folk hønset når en ny mann kom i arbeidslaget. Nykommeren spanderte sprit, de andre en ølkasse
     (aftenposten.no 11.12.1986 Knut Kjeldstadli)
2 
sjømannsspråk
 spandere (på kameratene om bord, især på første reis eller første gang man kommer til et nytt sted, når man passerer et bestemt sted)
SITATER
  • Kjell [var] ordentlig påmønstret på barken «Fortuna», som lå i Cardiff…. Han hadde også vært hos «Godassen i Falmouth» og «hønset»
     (M. Norland Stavanger og stavangerne i de hvite seils tid 187 1934)
  • når [reiseselskapet på skipet] kom til en ny by, gikk de i land og «hønset», som fru Mohr kalte det
     (Margrete Kjær Nils Kjær og hans samtidige 153 1950)