dribling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; driblingen, driblinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
driblingen
ubestemt form flertall
driblinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri`bliŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til drible
BETYDNING OG BRUK
1
idrett, især fotball
det å drible
EKSEMPEL
-
øve på dribling
2
idrett, især fotball
føring av ball med korte spark, forbi motspiller
SITATER
-
en mislykket dribling(aftenposten.no 02.10.2006)
-
beina eier ikke ro, lengter etter fotballsko, lengter etter mål og dribling
-
triksingene, driblingene og sjongleringene som noen av de eldste kameratene fremviste på den bulkete og selvpreparerte jordbanen(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)