Det Norske Akademis Ordbok

kongestol

kongestol 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
en konges stol, høysete eller trone
SITATER
  • op mod midtvæggen staar paa en forhøjning kongestolen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 163 1862)
  • tre uker senere satt [hun] i kongestolen i Vår Frue kirke
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
1.1 
overført
 sete dannet av to eller flere personer som holder hverandre i hendene
; gullstol
EKSEMPEL
SITAT
  • en gjeng løper forbi mens de bærer en av kameratene sine … på kongestol
     (Linn Strømsborg Roskilde 104 2009)
2 
herskersete som symbol på kongedømmet
; kongedømme
SITATER
  • han [dvs. kong Carl] bredte fra kongestol sine arme mod Norges folk
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 422)
  • overført, poetisk
     
    villigt følger jeg den skjulte magt, som har sin kongestol i sjælens dyb
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 293)
     | sitt herskersete
  • reist er altsaa inden Norges enemærker Norges gamle kongestol, som Adelstener og Sverrer beklædte
     (Aftenposten Aften 20.06.1991/4)
     | Georg Sverdrups ord på Eidsvoll 17. mai 1814
  • skulle Christian Michelsen ha håp om å finne en arvtager til Norges gamle kongestol, måtte han søke i et dynasti som hadde akseptert den moderne tid
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)