Det Norske Akademis Ordbok

dyffelcoat

dyffelcoat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dyffelcoaten, dyffelcoater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyffelcoaten
ubestemt form flertall
dyffelcoater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy´f:(ə)lkåot], [dø´f:(ə)lkåot]Uttale-veiledning
VARIANTduffelcoatInformasjon
ETYMOLOGI
fra engelsk duffel coat, første ledd samme ord som dyffel, annet ledd coat 'jakke, frakk'
BETYDNING OG BRUK
kort, ullen frakk med hette, ofte lukket med avlange knapper (dyffelknapper)
SITATER
  • en jente med duffelcoat og angoraskjerf
     (Alf Prøysen Den grønne votten 16 1964)
  • duffelcoat for piker og damer i dobbeltvevet ullkvalitet med fôr i ermene
     (Bergens Arbeiderblad 1968/195/7/1)
  • det var slutten på duffelcoaten og armyfrakken, slutten på atommerker og lerretsvesker
     (Stein Mehren De utydelige 76 1972)
  • han tok på dyffelcoaten og gikk ut i det kalde solskinnet
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • [de] hadde vært atomprotestanter og gått med Nei til atomvåpen-merke på duffelcoatene sine
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • i garderoben [på danseskolen] hang duffelcoatene på rekke og rad
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 313 2001)
  • jeg gikk med tweedjakke og silkeskjerf når kameratene mine brukte duffelcoat og losjakke
     (Tommy Sørbø Karl Erik Harr 57 2024)