erobring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; erobringen, erobringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
erobringen
ubestemt form flertall
erobringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æro:´briŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å erobre(s)
EKSEMPLER
-
Konstantinopels erobring
-
vikingenes erobring av England
SITAT
-
[Nansen] hadde kanskje tenkt seg erobringen av polpunktet som en kort avstikker frem og tilbake til skuta(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
1.1
noe (især landområde) som er erobret
EKSEMPEL
-
landet måtte oppgi alle tidligere erobringer
SITAT
-
Preussen var en brandenburgsk erobring(Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
2
det å forføre, erobre
SITATER
-
hans fruentimmerhistorier … var vel kjendt. Han var meget stolt av sine erobringer og hørte i det hele tat ikke til dem, som satte sit lys under en skjæppe
-
hele situasjonen minner om tidlige erobringer, av klønete, men intense erotiske fremstøt(Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
2.1
person som har blitt forført, erobret
EKSEMPEL
-
han markerte seg blant kameratene med stadig nye erobringer
SITAT
-
tante Agnes … møtte mor for å drikke kaffe med henne på et konditori og berette om sine siste mannlige erobringer(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)