sputnik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sputniken, sputniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sputniken
ubestemt form flertall
sputniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spu´tnik]
ETYMOLOGI
fra russisk sputnik 'satellitt', grunnbetydning 'reisefelle, følgesvenn'
BETYDNING OG BRUK
romvirksomhet, foreldet
sovjetisk satellitt
SITATER
-
Sovjet sender opp sputnik på 11/2 tonn(Arbeiderbladet 1958/29/2/4)
-
sjokket etter sputnikene(Dagbladet 1957/270/3/1)
-
kattungen fór som en sputnik opp fra strikketøy og lommetørklær og dropsruller
-
han og kameratene i brakka [hadde] vært ute for å få et glimt av den russiske sputniken
-
Alf [hadde] fått skjenn på skolen fordi han leverte en tegning av Jesus på vei opp i rommet ridende på sputnik(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)