Det Norske Akademis Ordbok

etiske

87 treff

  • forretningsprinsipp

    substantiv prinsipp for forretningsvirksomhet ...
  • etisk

    adjektiv som gjelder, stemmer med etikken, som handler etter etikkens krav etisk dativ ...
  • bushido

    substantiv den morallære og etiske norm som gjelder for ridderskapet i alle livets forhold ...
  • grunnlagsetikk

    substantiv fag, forskningsfelt som tar for seg grunnleggende etiske problemstillinger ...
  • sæddonor

    substantiv mann som avgir sæd til kunstig sædoverføring ...
  • arbeidspsykologi

    substantiv psykologi som undersøker psykologiske faktorers betydning i arbeidslivet ...
  • renegasjon

    substantiv fornektelse (særlig av religiøs tro, etiske verdier) ...
  • samlivslære

    substantiv undervisning(sfag) som omfatter (det seksuelle) samlivet mellom mennesker jf. seksualundervisning ...
  • sekundærlitteratur

    substantiv litteratur som behandler, kommenterer et studieobjekt til forskjell fra primærlitteratur ...
  • verdidom

    substantiv (skjønnsmessig) dom om, vurdering av den (moralske, etiske eller estetiske) verdi som noe har ...
  • aksiologi

    substantiv verdilære, f.eks. læren om religiøse eller etiske verdier ...
  • etiker

    substantiv filosof som beskjeftiger seg med moralfilosofi, etikk, person som lever etter etiske grunnsetninger ...
  • ufologisk

    adjektiv som gjelder ufologi, studium av ufoer, som gjelder ufologi, religion hvor man hevder å ha hatt kontakt med vesener fra ufoer, mottatt religiøse og etiske budskap fra dem...
  • aksiologisk

    adjektiv som gjelder aksiologi, verdilære, f.eks. læren om religiøse eller etiske verdier ...
  • minoritetsbefolkning

    substantiv del av befolkningen som ikke har samme språk, kultur eller etnisitet som flertallet til forskjell fra majoritetsbefolkning ...
  • normdannende

    adjektiv som danner, utgjør en norm ...
  • retningslinje

    substantiv linje som angir retningen for en bevegelse, linje, plan, prinsipp for fremgangsmåte, politikk e.l. ...
  • sosialetikk

    substantiv lære(n) om etiske forhold og plikter i samfunnslivet ...
  • CRISPR

    substantiv segment av prokaryot DNA som gjentas i sekvenser og er del av mikroorganismers immunforsvar, genteknologisk metode for å gjøre målrettede endringer i DNA i celler ...
  • genistykke

    substantiv genialt påfunn ...
  • ufologi

    substantiv studium av ufoer, religion hvor man hevder å ha hatt kontakt med vesener fra ufoer, mottatt religiøse og etiske budskap fra dem og vært med på reiser til and...
  • paralogisme

    substantiv feilslutning ...
  • uetisk

    adjektiv som bryter med etiske normer ...
  • vær varsom-plakat

    substantiv etiske retningslinjer for norsk presse ...
  • ættesamfunn

    substantiv samfunn hvor visse ætter, slekter dominerer ...
  • naturfaglig

    adjektiv som gjelder eller har sammenheng med naturfag ...
  • metaetikk

    substantiv teori om vilkår for grunngivelse av etiske standpunkter ...
  • syndsfølelse

    substantiv syndsbevissthet ...
  • tropologisk

    adjektiv som gjelder (læren om) billedlige uttrykk, troper ...
  • verdihierarki

    substantiv hierarki eller rangordning av (åndelige, etiske) verdier ...
  • argumentasjon

    substantiv det å argumentere, måte å argumentere på ...
  • skyldbyrde

    substantiv tyngende skyld ...
  • verdinøytral

    adjektiv som ikke tar standpunkt i religiøse, etiske, politiske eller sosiale (strids)spørsmål jf. verdiladet ...
  • lurve

    verb gjøre seg lurvete, bustete, slurve jf. slurve ...
  • ryddighet

    substantiv det å være preget av orden og oversikt, det å være velordnet og uklanderlig ...
  • pliktbevissthet

    substantiv bevissthet om plikt ...
  • skjønnsomhet

    substantiv det å være skjønnsom ...
  • verdisystem

    substantiv system, hierarki av (etiske) verdier, som tilhørende medlemmer slutter opp om ...
  • fullkommengjørelse

    substantiv det å gjøre fullkommen ...
  • hyllingsrop

    substantiv rop som hyller eller hedrer noe(n) ...
  • karaktersvikt

    substantiv (varig) svikt i (sider ved) en persons karakter, især med henblikk på etiske normer ...
  • defekt

    substantiv ufullstendighet, type (fra et annet skriftsnitt) som er nødvendig til komplettering av en skrift, feil på atomært nivå, især i et krystallinsk materia...
  • ovennevnt

    adjektiv som er nevnt, omtalt ovenfor, tidligere (i en fremstilling, en bok, et skrift e.l.) ...
  • vesensforskjellig

    adjektiv vesentlig forskjellig til forskjell fra gradsforskjellig, artsforskjellig ...
  • bevåkenhet

    substantiv bevågenhet, oppmerksomhet ...
  • normsystem

    substantiv system, sett av normer som gjelder innenfor et bestemt område ...
  • overtråkk

    substantiv det å tråkke over, overskridelse av (vedtatte) grenser for lovlydighet, forsvarlighet, hensynsfullhet e.l. ...
  • konsekvensetikk

    substantiv etikk, moralteori hvor resultatet, konsekvensen av en handling vektlegges tyngre enn allmenne etiske prinsipper eller sinnelaget til den som handler især til forskjell fra plikt...
  • pliktetiker

    substantiv person som handler etter etiske prinsipper (gitt av andre) ...
  • omgangsform

    substantiv form for sosial omgang ...
  • gravform

    substantiv form som en grav har, måte å gjennomføre gravferd på ...
  • grunnprinsipp

    substantiv prinsipp som ligger til grunn for andre prinsipper ...
  • trøsteord

    substantiv ord som gir trøst ...
  • visdomslitteratur

    substantiv skriftlig sammenstilling av visdomsord, som opprinnelig er muntlig overlevert (f.eks. hebraiske skrifter i Bibelen, som Ordspråkene, Jobs bok, men også tekster skrevet p&a...
  • altruisme

    substantiv nestekjærlighet til forskjell fra egoisme ...
  • saklighet

    substantiv det å være saklig ...
  • pliktetikk

    substantiv moralteori hvor etiske prinsipper (gitt av andre) er styrende for om en handling anses som riktig, og der disse prinsippene vektlegges tyngre enn resultatet av handlingen jf. deontolo...
  • retningsgivende

    adjektiv som (i store trekk) anviser en retning, metode, handlemåte e.l. jf. retningsbestemmende ...
  • relativisme

    substantiv oppfatning, lære som går ut på at all erkjennelse er avhengig av det erkjennende subjektet, jf. absolutisme, oppfatning, lære som hevder at etiske, moralske l...
  • privatsak

    substantiv sak, affære som bare angår noen personlig jf. privat ...
  • styrkegrad

    substantiv grad av styrke, intensitet i noe som påvirker sanseorganene, grad, konsentrasjon av virkestoff ...
  • stemningsleie

    substantiv nivå for, kvalitet på stemning, type stemning, atmosfære ...
  • skeptisisme

    substantiv filosofisk retning som tviler på muligheten av sikker erkjennelse, vitenskapsteoretisk retning hvor man studerer paranormale fenomener ut fra naturvitenskapelige prinsipper skep...
  • kasuistikk

    substantiv tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler, kasuistisk, spissfindig, sofistisk resonnement eller betraktningsm&arin...
  • sprengkraft

    substantiv kraft, evne til å sprenge, evne, kraft til å bane vei, føre til gjennomslag e.l. ...
  • tilrakke

    verb tilsøle, smusse til med beskyldninger, sladder e.l., jf. rakke, ødelegge ved hard medfart, slit e.l. ...
  • æreskodeks

    substantiv (uskreven) lov, norm for handlemåter, hvor man handler av plikt, lojalitet mot sin egen (eller standens, gruppens) ære ...
  • broderskap

    substantiv brorskap, fortrolig vennskap, jf. brorskap, forening, laug, sammenslutning til å vareta felles (faglige, politiske, etiske) interesser ...
  • motmakt

    substantiv makt, kraft som virker negativt på noen, som innebærer motgang, makt, innflytelse (i samfunnet) som står mot en annen makt, noe som har motmakt makt (tenkt vesen) s...
  • oppsyn

    substantiv ansiktsuttrykk, jf. fysiognomi, det å holde øye med og våke overperson(er) som har oppsyn med noe jf. tilsyn ...
  • kasuistisk

    adjektiv som gjelder eller bygger på kasuistikk (tenkemåte, argumentasjonsform hvor enkelttilfeller (kasus) bedømmes ut fra allmenne (moral)regler), som går ut p&arin...
  • kompass

    substantiv instrument som viser nord-sør-retningen på jorden, basert enten på magnetnålens eller på gyroskopets retningskraft og brukt særlig ved navigering,...
  • tilsidesette

    verb sette seg ut over, (uberettiget) skyve (noen) til side ...
  • episk

    adjektiv som er karakteristisk for eller hører til eposet, fortellende (og forholdsvis bredt anlagt), til forskjell fra dramatisk, lyrisk, legendarisk ...
  • ode

    substantiv lyrisk dikt med opprinnelse i antikk poesi, sunget av kor under rytmiske bevegelser, ofte (især hos dikteren Pindar) med tredelt struktur, høystemt, billedrikt (ofte rim...
  • imperativ

    substantiv regel eller norm (for menneskelig handlemåte) som er allmenngyldig eller som har preg av bud, påbud ...
  • kategori

    substantiv grunnbegrep for erkjennelse eller tenkning, klasse, gruppe (av personer, ting, fenomener) ordnet etter bestemte felles karakteristiske trekk eller egenskaper ...
  • dilemma

    substantiv situasjon hvor man er nødt til å velge mellom to (ubehagelige, utilfredsstillende) alternativer ...
  • manipulere

    verb behandle, berøre med hendene, forandre på en kunstig, utspekulert måte for at det skal tjene ens egne hensikter, lede, påvirke person, gruppe e.l. (på...
  • estetiker

    substantiv person med interesse, sans for estetikk, kunstner som legger vekt på skjønn form, skjønt uttrykk jf. estet og etiker, person som ensidig anlegger estetiske synsm&a...
  • brorskap

    substantiv det å være brødre, broderlig kjærlighet, nært slektskap jf. farskap, broderlig forhold, jf. søsterskap, forening, sammenslutning til å iva...
  • faktisk

    adjektiv som finnes i virkeligheten, som gjelder, baserer seg på virkelige, reelle ting, som holder seg til virkelige, konkrete ting i virkeligheten, sant å si ...
  • lære

    substantiv faglig opplæring (i håndverk, industri og handel), jf. lærling og skredderlære, snekkerlære, fremstilling (sammenfatning) av det som hører til et...
  • brist

    substantiv revne, (mindre) bruddskade lyd, knall av noe som brister, lyte, mangel ...
  • spørsmål

    substantiv spørrende ytring eller setning, oppgave i spørrende form (muntlig eller skriftlig) som en elev skal svare på forespørsel, sak, forhold som er gjenstand for...
  • ville

    verb (modalt hjelpeverb) forlange, (inderlig, oppriktig, alvorlig) ønske (å få, oppnå, ha noe bestemt), (på grunn av sin natur, sitt vesen, sin egenart) føle, kjenne tra...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...

Viser treff 1 til 87 av 87 totalt