Det Norske Akademis Ordbok

motmakt

motmakt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
makt, kraft som virker negativt på noen, som innebærer motgang
SITAT
  • ledet av sitt etiske og religiøse syn på menneskets ansvar for sin lagnad tok [Beethoven] kampen opp med livets motmakter
     (Amalie Christie Beethoven 35 1970)
2 
makt, innflytelse (i samfunnet) som står mot en annen makt
SITATER
  • det kommer … fram grupper som har liten motmakt overfor den offentlige politikken i den forstand at de i liten grad deltar og skaffer seg goder selv
     (Norges offentlige utredninger 1982:3/5)
  • [makt] kan forvandle mennesker til brutale bødler dersom den ikke blir korrigert og møter motmakt. Dette er det vesentlige innhold i prinsippet om fordeling av makt
     (Reiulf Steen Maktkamp 255–256 1989)
  • den republikanske forfatningen [i Venezia] var et innviklet system av makt og motmakt i den styrende adelsklassen
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 339 1997)
2.1 
noe som har motmakt
SITAT
  • regionene [i Norge] kunne bli sterke nok til å fremstå som naturlig motmakt til staten
     (Oddmund H. Hammerstad Oppgjør 336 1997)
3 
makt (tenkt vesen) som arbeider mot annen makt
SITAT