Det Norske Akademis Ordbok

imperativ

Likt stavede oppslagsord
imperativ 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; imperativet, imperativer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
imperativet
ubestemt form flertall
imperativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impæ´r:ativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til imperativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
regel eller norm (for menneskelig handlemåte) som er allmenngyldig eller som har preg av bud, påbud
; noe som det er tvingende nødvendig å gjøre eller etterleve
EKSEMPEL
  • moralsk imperativ
SITATER
  • denne regel [Fortell som folket!] er, som ethvert generelt og blot formelt imperativ lettere at udtale end at gjennemføre i det konkrete
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 186 (1840) Jørgen Moe)
  • et indre imperativ som er sterkere enn ethvert ytre
     (Kjell Askildsen Davids bror 92 1957)
  • i de to første satsene av niende symfoni taler Beethoven med et kraftens imperativ
     (Amalie Christie Beethoven 115 1970)
  • solidaritetens og nestekjærlighetens imperativ
     (Ingrid Elise Wergeland Slik som kjærlighet vekker deg 260 1995)
  • Jægers imperativ, både skrive og male sitt liv
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 103 1996)
  • det framstår som et politisk og strategisk imperativ … at Hæren må være representert både i nord og sør
     (Fremover 24.05.2005/14)
UTTRYKK
kategorisk imperativ
hos den tyske filosofen Immanuel Kant
 moralsk fordring som har ubetinget gyldighet for ethvert fornuftvesens vilje uten relasjon til bestemte formål
teknologisk imperativ
oppfatning som består i at alt som er teknisk gjennomførbart, må realiseres
  • det teknologiske imperativ sier at det som kan realiseres teknisk, skal realiseres
     (forskning.no 10.04.2007)
  • utviklingen har … ledet til at det er i sykehuslegens ingeniørrolle at all prestisje er samlet, og at det etiske imperativ drukner i det teknologiske imperativ
     (aftenposten.no 19.10.2011)