imperativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; imperativet, imperativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
imperativet
ubestemt form flertall
imperativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impæ´r:ativ]
ETYMOLOGI
til imperativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
regel eller norm (for menneskelig handlemåte) som er allmenngyldig
eller som har preg av bud, påbud
; noe som det er tvingende nødvendig å gjøre eller etterleve
EKSEMPEL
-
moralsk imperativ
SITATER
-
denne regel [Fortell som folket!] er, som ethvert generelt og blot formelt imperativ lettere at udtale end at gjennemføre i det konkrete(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 186 (1840) Jørgen Moe)
-
et indre imperativ som er sterkere enn ethvert ytre
-
i de to første satsene av niende symfoni taler Beethoven med et kraftens imperativ
-
solidaritetens og nestekjærlighetens imperativ
-
Jægers imperativ, både skrive og male sitt liv
-
det framstår som et politisk og strategisk imperativ … at Hæren må være representert både i nord og sør(Fremover 24.05.2005/14)
-
tjueåringer som fremdeles ikke har fridd seg fra forventninger og imperativer hjemmefra(Kristin Gjesdal Opprørerne 116 2024)
UTTRYKK
kategorisk imperativ
hos den tyske filosofen Immanuel Kant
moralsk fordring som har ubetinget gyldighet for ethvert
fornuftvesens vilje uten relasjon til bestemte formål
teknologisk imperativ
oppfatning som består i at alt som er teknisk gjennomførbart,
må realiseres
-
det teknologiske imperativ sier at det som kan realiseres teknisk, skal realiseres(forskning.no 10.04.2007)
-
utviklingen har … ledet til at det er i sykehuslegens ingeniørrolle at all prestisje er samlet, og at det etiske imperativ drukner i det teknologiske imperativ(aftenposten.no 19.10.2011)