imperativ
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; imperativet, imperativer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
imperativet
ubestemt form flertall
imperativer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[impæ´r:ativ]
ETYMOLOGI
til imperativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
regel eller norm (for menneskelig handlemåte) som er allmenngyldig
eller som har preg av bud, påbud
; noe som det er tvingende nødvendig å gjøre eller etterleve
EKSEMPEL
-
moralsk imperativ
SITATER
-
denne regel [Fortell som folket!] er, som ethvert generelt og blot formelt imperativ lettere at udtale end at gjennemføre i det konkrete(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 186 (1840) Jørgen Moe)
-
et indre imperativ som er sterkere enn ethvert ytre
-
i de to første satsene av niende symfoni taler Beethoven med et kraftens imperativ
-
solidaritetens og nestekjærlighetens imperativ
-
Jægers imperativ, både skrive og male sitt liv
-
det framstår som et politisk og strategisk imperativ … at Hæren må være representert både i nord og sør(Fremover 24.05.2005/14)
UTTRYKK
kategorisk imperativ
hos den tyske filosofen Immanuel Kant
moralsk fordring som har ubetinget gyldighet for ethvert
fornuftvesens vilje uten relasjon til bestemte formål
teknologisk imperativ
oppfatning som består i at alt som er teknisk gjennomførbart,
må realiseres
-
det teknologiske imperativ sier at det som kan realiseres teknisk, skal realiseres(forskning.no 10.04.2007)
-
utviklingen har … ledet til at det er i sykehuslegens ingeniørrolle at all prestisje er samlet, og at det etiske imperativ drukner i det teknologiske imperativ(aftenposten.no 19.10.2011)