karaktersvikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(varig) svikt i (sider ved) en persons karakter, især med henblikk på etiske normer
SITATER
-
å kjøre med promille vitner om en så sterk karaktersvikt at sjåførene aldri mer bør stoles på(Tromsø 10.01.1987/6)
-
en karaktersvikt er som oftest ikke et forbigående fenomen – men et vedvarende kjennetegn(Bergensavisen 26.05.2003/17/3)
-
jeg klarer ikke å få meg til å mene at menn har en slags nedarvet kollektiv karaktersvikt som kan forklare at de tar kvinner med vold(Tønsbergs Blad 24.04.2007/42)