Det Norske Akademis Ordbok

etiker

etiker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; etikeren, etikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etikeren
ubestemt form flertall
etikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gresk adjektiv ethikos 'sedelig', avledet av ethos 'sedvane'; jf. etisk og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 filosof som beskjeftiger seg med moralfilosofi, etikk
2 
person som lever etter etiske grunnsetninger
SITAT
  • det estetiske oppdrar ham til etiker
     (Hans Herbjørnsrud Brønnene 254 2006)