Det Norske Akademis Ordbok

relativisme

relativisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; relativismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
relativismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[relativi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Relativismus, fransk relativisme eller engelsk relativism; se relativ; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 oppfatning, lære som går ut på at all erkjennelse er avhengig av det erkjennende subjektet
 | jf. absolutisme
SITAT
  • det er bare relativisme med henne, sa han, på den ene siden det og på den andre siden det
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
2 
filosofi
 oppfatning, lære som hevder at etiske, moralske lover ikke er allmenngyldige, men avhengige av tid, folk, kulturforhold e.l.
EKSEMPEL
  • etisk relativisme
SITAT
  • med relativisme mener vi den tanken at hva som er sant eller rett, er relativt til noe annet – en kultur, en historisk epoke eller en person. Dette er ikke den samme tanken som at man må ta sammenhengen med i betraktning for å finne ut hva som er rett eller sant
     (Hallvard J. Fossheim Dialog 91 2022)