relativisme
substantiv
UTTALE[relativi´smə]
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi
oppfatning, lære som går ut på at all erkjennelse er avhengig
av det erkjennende subjektet
| jf. absolutisme
SITAT
-
det er bare relativisme med henne, sa han, på den ene siden det og på den andre siden det(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
2
filosofi
oppfatning, lære som hevder at etiske, moralske lover
ikke er allmenngyldige, men avhengige av tid, folk, kulturforhold
e.l.
EKSEMPEL
-
etisk relativisme
SITAT
-
med relativisme mener vi den tanken at hva som er sant eller rett, er relativt til noe annet – en kultur, en historisk epoke eller en person. Dette er ikke den samme tanken som at man må ta sammenhengen med i betraktning for å finne ut hva som er rett eller sant(Hallvard J. Fossheim Dialog 91 2022)