Det Norske Akademis Ordbok

relativisme

relativisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; relativismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
relativismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[relativi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Relativismus, fransk relativisme eller engelsk relativism; se relativ; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 oppfatning, lære som går ut på at all erkjennelse er avhengig av det erkjennende subjektet
 | jf. absolutisme
SITAT
  • det er bare relativisme med henne, sa han, på den ene siden det og på den andre siden det
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
filosofi
 oppfatning, lære som hevder at etiske, moralske lover ikke er allmenngyldige, men avhengige av tid, folk, kulturforhold e.l.
EKSEMPEL
  • etisk relativisme
SITAT
  • med relativisme mener vi den tanken at hva som er sant eller rett, er relativt til noe annet – en kultur, en historisk epoke eller en person. Dette er ikke den samme tanken som at man må ta sammenhengen med i betraktning for å finne ut hva som er rett eller sant
     (Hallvard J. Fossheim Dialog 91 2022)