renegasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[renəgaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin renegatio (genitiv renegationis), verbalsubstantiv til renegare 'fornekte'; jf. renegat
BETYDNING OG BRUK
sjelden
fornektelse (særlig av religiøs tro, etiske verdier)
SITAT
-
en gold kritikens og renegationens aand