paralogisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paralogismen, paralogismer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paralogismen
ubestemt form flertall
paralogismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paralogi´smə]
ETYMOLOGI
fra senlatin paralogismus, fra gresk paralogismos, til paralogos, av para 'ved siden av' og logos 'fornuft'
BETYDNING OG BRUK
filosofi
SITATER
-
en falsk slutning med 4, istedenfor med 3 ledd – en såkalt paralogisme (skinnslutning)
-
paralogismer som viser at en rasjonell sjelsmetafysikk er umulig