Det Norske Akademis Ordbok

"dra seg"

23 treff

  • boregeit

    substantiv liten borerigg som kan dra seg selv frem i terrenget ved å sette boret i bakken ...
  • drege

    verb dra seg ...
  • dasle

    verb tasle ...
  • solbader

    substantiv person som tar solbad ...
  • lark

    substantiv doven fyr ...
  • lurke

    verb gå, bevege seg langsomt, henge ...
  • sloe

    verb frakte, ake (høy) på sloe, slepe seg jf. sloe ...
  • meis

    substantiv ryggkurv flettet av vidje, jf. bakmeis, vidjekurv til kløvsal, jf. kløvmeis, bærende ramme på ryggsekk, jf. bæremeis, jf. dragmeis, krokmeis ...
  • råtne

    verb bli råtten, bli råtten, late seg se dra, jf. råtten ...
  • dragning

    substantiv muskeltrekning, jf. dra, (mystisk, uforklarlig) tiltrekning (mot noe), trang (til noe), det å finte ut motspiller ved å (rygge og) dra seg forbi vedkommende ...
  • amen

    substantiv avrundende og istemmende svarord (etter bønn, messeledd, preken o.l.), avrundende ord som markerer (mer eller mindre) høytidelig avslutning på noe svar som markere...
  • skrumpe

    verb trekke seg sammen, bli mindre av omfang (og bli medtatt), på grunn av aldring, tørking, magring e.l., avta, minke i antall, mengde, verdi eller omfang ...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • lumsk

    adjektiv som har ondt i sinne og skjuler det, som er farlig uten å bære preg av det, uten at man venter det som røper onde hensikter, udefinert, men ubehagelig, svær...
  • kare

    verb rote, grave (med noe spisst, med fingrene), rake, grave (med små, gjentatte bevegelser), flytte, bevege (med små gjentatte tak) ro eller svømme med små, korte...
  • heise

    verb løfte, hale opp (med tau, line, kjetting, kran e.l.), trekke pusten med tungt, hikstende åndedrett ...
  • ball

    substantiv rundaktig klump (av noe sammenballet, sammentullet), bylt, klubb (f.eks. blodklubb) jf. snøball, rundball, (lett) kule til å leke med eller til å kaste, sparke, tri...
  • lus

    substantiv vingeløst, blodsugende insekt i ordenen lus, lus som lever på menneskekroppen, orden av vingeløse insekter som suger blod av pattedyr ynkelig, elendig person, gjer...
  • kysse

    verb berøre med leppene som uttrykk for kjærlighet, hengivenhet e.l., kysse hverandre, berøre så vidt, i kort tid ...
  • minne

    substantiv evne til å minnes, huske, noe man husker, det som en avdød person står for og fremkaller erindringer om for ettertiden noe som minner om noe(n), fylt beger som bli...
  • slepe

    verb dra, trekke etter seg (noe som glir, soper, subber langs bakken, gulvet e.l.), taue med strev, anstrengelse eller med makt transportere, føre, bære, ofte halvt dra, beve...
  • unna

    preposisjon, adverb bort, vekk fra nedre del av (noe), i samme retning som (vind, strøm e.l.), bort, vekk fra (sted, område, synsfelt), i (god) avstand borte fra, bort fra, utenom (slik at d...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...

Viser treff 1 til 23 av 23 totalt