MODERAT BOKMÅLminnet / minte, minnet / mint, minning
preteritum
minnet / minte
perfektum partisipp
minnet / mint
verbalsubstantiv
minning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
fremkalle en (glemt) forestilling (om noe) på ny (hos
noen)
UTTRYKK
minne om
1
vekke minne om
; få til å huske, ta i betraktning e.l.
-
minne noen om ens plikt
-
mind mig ikke om, hvad der var
-
jeg ved, jeg har skylden. Hvad gavner, jeg mindes derom?
-
jeg minte henne om nogle linjer hos Paulus
-
[alle disse ting] mindede hende om tusinde kjære, lykkelige stunder
-
Ung Willatz mindte ham om den tid da han kom til Segelfoss som konge fra eventyret
-
hun minner ham ustanselig om det meningsløse i prosjektet(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
-
igjen må jeg minne om hvilke krefter jeg måtte bruke for å holde meg i tømme(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2
ved en viss likhet vekke ens forestilling om
; lede tanken på
| jf. ligne
-
[fjellene] mindede meget om basaltfjelde
-
[han] minded om spædkalv i fodlaget
-
hun hadde et bredt ansikt med to øyne som satt langt fra hverandre og som minnet om storøyde fiskers(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
-
jeg kan se at svarttrostens nebb minner om en blyantspiss(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
minne på
hjelpe til å huske
-
minn meg på at jeg leser av måleren
-
hun skulle være takknemlig om noen minnet henne på helt opplagte ting som hun lett kunne glemt(Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
1.1
foreldet, litterært,
uten preposisjonsfrase
vekke (ens) minner
SITATER
-
djævlen stå i alt, som minder!
-
alting mindede hende
2
refleksivt
minne seg
nå sjelden
(igjen) dukke frem (for ens tanke, i ens følelse e.l.)
; (igjen) melde seg
SITAT
-
den gamle, foragtfulde uvilje mot Elines datter mindet sig, da Margret kastet sig ind til hende
3
som s-verb (med refleksiv grunnbetydning)
minnes
huske
; erindre
; komme i hug
EKSEMPEL
-
så vidt jeg kan minnes
SITATER
-
jeg mindes det saa grant, som om jeg saa hende for øinene mine
-
ja, du minds vel på Lunde forleden?
-
den tale har han nu holdt i alle de år, jeg kan mindes
-
han mindedes ensomme fjeldvand, øde hejer
-
saan og saan hadde han hørt, hvis han husket ret – men han kunde ikke saa nøie mindes
-
ræglen var fra Mære, hun mindtes den vel
-
venneflokken minds dig ikke længer
-
så gjorde han en feil som jeg aldri kan minnes uten å smile
-
gamle folk minnes alltid både vondere og lysere tider enn de som er nå
-
arkaiserende, med tilknyttet refleksivt objektmindes dig kun hine kvinder i fremmede lande| husk bare på
3.1
mest foreldet, med passiv betydning
bevares i minnet
; huskes
SITATER
-
og er han fjernet fra os end, han mindes høit blandt sine mænd
-
det er ei længe siden, – det mindes vel endnu
3.2
dvele ved i minnet (i respekt, takknemlighet, vemod) gjennom
tilstelning, seremoni e.l.
EKSEMPEL
-
vi er samlet for å minnes de omkomne
4
ha tilstelning, seremoni e.l. til minne om
EKSEMPEL
-
avdøde ble minnet gjennom ett minutts stillhet