lark
substantiv
BØYNINGen; larken, larker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
larken
ubestemt form flertall
larker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lark]
ETYMOLOGI
til dialektalt larke (verb) 'arbeide sent og dårlig; gå og dra seg; gå
tregt og subbende'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
doven fyr
; slaur
; slamp
SITATER
-
denne rødhårete larken
-
han var ikke store larken hin gangen| kar, fyr