lurke
verb
MODERAT BOKMÅLlurket, lurket, lurking 
preteritum
lurket
perfektum partisipp
lurket
verbalsubstantiv
lurking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu`rkə]
ETYMOLOGI
muligens til dialektalt larke 'gå sent og subbende; henge og slenge'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
gå, bevege seg langsomt
; dra seg
; sige
SITAT
-
[isflaket kom] lurkende ud igjen
2
dialektalt
SITAT
-
[han satt] et par timer og lurket med en halv pils(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1936/43/7/4)