Det Norske Akademis Ordbok

dragning

dragning 
substantiv
BØYNINGen; dragningen, dragninger
UTTALE[dra:`gniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til drage (eldre form av dra), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 muskeltrekning
 | jf. dra
SITAT
2 
(mystisk, uforklarlig) tiltrekning (mot noe), trang (til noe)
EKSEMPEL
  • føle en dragning mot fossen
SITATER
  • et vindu [i sjelen], der vender ud til en verden, som andre kun ane, men som en selv er fordømt til, naar dragningen kommer, at maatte gaa hen og se ud af
     (Jonas Lie Den Fremsynte 40 1873)
  • jeg har ikke mærket nogenslags dragning fra hendes side mot mig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 154)
  • med avbleket betydning
     
    den spænstige kraft med sin dragning mot det sterke, brede, fantasifulde [har «Synnøve Solbakken» felles med saga og eventyr]
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger VI)
     | fra Moltke Moes fortale; jf. hang, tilbøyelighet
  • han [føler] atter en heftig dragning mot den unge piken i sort
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • jeg fikk en sykelig dragning mot fabrikkhaller, maskiner og buldrende lastebiler
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • den sære dragningen fra skoger og vann og det dype mørket mellom trærne
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • jeg kjente en sterk dragning mot det store svastikaflagget i rødt, hvitt og svart
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 68 2004)
  • en gruppe unge kunstnernaturer som … har en dragning mot metafysikken
     (Tore Rem Sin egen herre 125 2009)
3 
fotball
 det å finte ut motspiller ved å (rygge og) dra seg forbi vedkommende
SITAT
  • Kjell Anders Kristiansen satte inn 1–0 på straffe etter selv å ha blitt felt etter en dragning i feltet
     (Aftenposten Aften 09.06.1992/24)