Det Norske Akademis Ordbok

kare

Likt stavede oppslagsord
kare 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkaret, karet, karing
preteritum
karet
perfektum partisipp
karet
verbalsubstantiv
karing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:`rə]Uttale-veiledning
VARIANTkarreInformasjon
ETYMOLOGI
jf. svensk kara; jf. tysk kehren, av gammelhøytysk kerian, cherren 'skrape, koste'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
rote, grave (med noe spisst, med fingrene)
1.1 
rake, grave (med små, gjentatte bevegelser)
1.2 
flytte, bevege (med små gjentatte tak)
2 
ro eller svømme med små, korte tak (med strev og med liten virkning)
3 
refleksivt
 bevege seg langsomt, med anstrengelse eller ulyst
; slepe seg
; dra seg
3.1 
4 
arbeide, henge i jevnt og trutt
; kave
1 
rote, grave (med noe spisst, med fingrene)
EKSEMPEL
  • kare ut av pipen
SITATER
  • [hun] karer travlt i varmen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 78)
  • [han] gav sig til at karre i bakken med sin spaserstok
     (Sigrid Undset Vaaren 380 1914)
1.1 
rake, grave (med små, gjentatte bevegelser)
EKSEMPLER
  • kare sammen en askehaug
  • han karet gjødselen utover i blomsterbedet
  • kare sand ned i et hull
  • overført
     
    kare sammen penger
     | skrape sammen penger
SITAT
  • [han begynte] å kare hete stener ut av glomørjen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 270 1974)
UTTRYKK
kare til seg
grafse til seg
 | jf. grave til seg
  • snart ser [nok skogen] ut som en krigsmark, slik som andre skoger svensker og norrbagger greier å kare til seg
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • vi har klart å karre til oss to ledige stoler ved et bord innerst i lokalet
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
1.2 
flytte, bevege (med små gjentatte tak)
SITATER
  • med den friske haanden karret hun en stor bok bort til sig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 76 1919)
  • den ødelagte venstrehånden,… hadde klart å få ham ut av senga og ned på golvet [og] kare ham den lange veien bort til vinduet
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
2 
ro eller svømme med små, korte tak (med strev og med liten virkning)
SITATER
  • fjorden yrede af alkekonger, som svømmede og dukkede og karede rundt og rundt
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 30 1903)
  • overført
     
    baaten begynder at røre paa sig … det roder og karer med aarer og haker
     (Gabriel Scott Kilden 117 1918)
3 
refleksivt
 
kare seg
 bevege seg langsomt, med anstrengelse eller ulyst
; slepe seg
; dra seg
EKSEMPEL
  • vi får se å kare oss hjemover
SITATER
  • benene [på hesten var] så dårlig at dyret såvidt klarte å «karre» sig frem
     (Adresseavisen 1931/55/3/3)
  • [de] holdt på at kare sig ud af køierne
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 348 1897)
  • har De endelig fått karret Dem ut av steinrøysa De også?!
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 199 1964)
  • alle trodde sjølsagt at han skulle kare seg på beina etter hvert
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
3.1 
UTTRYKK
det karer etter med
dialektalt
 kreftene holder på å ebbe ut for
  • det karret slik efter med ham … at han orket ikke gaa over volden og frem til bua
     (Mikkjel Fønhus Troll-elgen 44 1921)
4 
arbeide, henge i jevnt og trutt
; kave
SITATER
  • søsteren strævede og karede alt det hun orkede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 209 1879)
  • de travle menneskebarn, som karer og strir, som om verden ikke skulde staa længer end til jul
     (Dagsposten 1930/2/2/6)
  • mor karrer og spinner
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 177 1964)