Det Norske Akademis Ordbok

kare

Likt stavede oppslagsord
kare 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkaret, karet, karing
preteritum
karet
perfektum partisipp
karet
verbalsubstantiv
karing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:`rə]Uttale-veiledning
VARIANTkarreInformasjon
ETYMOLOGI
jf. svensk kara; jf. tysk kehren, av gammelhøytysk kerian, cherren 'skrape, koste'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
rote, grave (med noe spisst, med fingrene)
1.1 
rake, grave (med små, gjentatte bevegelser)
1.2 
flytte, bevege (med små gjentatte tak)
2 
ro eller svømme med små, korte tak (med strev og med liten virkning)
3 
refleksivt
 bevege seg langsomt, med anstrengelse eller ulyst
; slepe seg
; dra seg
3.1 
4 
arbeide, henge i jevnt og trutt
; kave
1 
rote, grave (med noe spisst, med fingrene)
EKSEMPEL
  • kare ut av pipen
SITATER
  • [hun] karer travlt i varmen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 78)
  • [han] gav sig til at karre i bakken med sin spaserstok
     (Sigrid Undset Vaaren 380 1914)
  • det blaffer til i snadden på den andre side bordet, den blir karret og pirket i, banket ut og stoppet påny
     (Cora Sandel Alberte og friheten 135 1931)
1.1 
rake, grave (med små, gjentatte bevegelser)
EKSEMPLER
  • kare sammen en askehaug
  • han karet gjødselen utover i blomsterbedet
  • kare sand ned i et hull
  • overført
     
    kare sammen penger
     | skrape sammen penger
SITAT
  • [han begynte] å kare hete stener ut av glomørjen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 270 1974)
UTTRYKK
kare til seg
grafse til seg
 | jf. grave til seg
  • snart ser [nok skogen] ut som en krigsmark, slik som andre skoger svensker og norrbagger greier å kare til seg
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • vi har klart å karre til oss to ledige stoler ved et bord innerst i lokalet
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
1.2 
flytte, bevege (med små gjentatte tak)
SITATER
  • med den friske haanden karret hun en stor bok bort til sig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 76 1919)
  • den ødelagte venstrehånden,… hadde klart å få ham ut av senga og ned på golvet [og] kare ham den lange veien bort til vinduet
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
2 
ro eller svømme med små, korte tak (med strev og med liten virkning)
SITATER
  • fjorden yrede af alkekonger, som svømmede og dukkede og karede rundt og rundt
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 30 1903)
  • overført
     
    baaten begynder at røre paa sig … det roder og karer med aarer og haker
     (Gabriel Scott Kilden 117 1918)
3 
refleksivt
 
kare seg
 bevege seg langsomt, med anstrengelse eller ulyst
; slepe seg
; dra seg
EKSEMPEL
  • vi får se å kare oss hjemover
SITATER
  • benene [på hesten var] så dårlig at dyret såvidt klarte å «karre» sig frem
     (Adresseavisen 1931/55/3/3)
  • [de] holdt på at kare sig ud af køierne
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 348 1897)
  • har De endelig fått karret Dem ut av steinrøysa De også?!
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 199 1964)
  • alle trodde sjølsagt at han skulle kare seg på beina etter hvert
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
3.1 
UTTRYKK
det karer etter med
dialektalt
 kreftene holder på å ebbe ut for
  • det karret slik efter med ham … at han orket ikke gaa over volden og frem til bua
     (Mikkjel Fønhus Troll-elgen 44 1921)
4 
arbeide, henge i jevnt og trutt
; kave
SITATER
  • søsteren strævede og karede alt det hun orkede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 209 1879)
  • de travle menneskebarn, som karer og strir, som om verden ikke skulde staa længer end til jul
     (Dagsposten 1930/2/2/6)
  • mor karrer og spinner
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 177 1964)