Det Norske Akademis Ordbok

meis

meis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; meisen, meiser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meisen
ubestemt form flertall
meiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt meiss 'meis, kurv'; i denne betydningen påvirket av dialektalt meise 'gå og dra seg'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 ryggkurv flettet av vidje
 | jf. bakmeis
SITATER
  • meis har jeg paa ryggen
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 55 1899)
  • bundet fast til en meis på ryggen har han en del av en stor svartovn
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2 
om eldre forhold
 vidjekurv til kløvsal
; nett av vidje eller tau til å pakke høy i når det veltes eller løypes ned fra fjellet
 | jf. kløvmeis
3 
bærende ramme på ryggsekk
 | jf. bæremeis
SITAT
  • hun bar en sekk på ryggen, grønn, med meis og et norsk flagg på lokket
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
4 
dialektalt, nedsettende, som annetledd i sammensetninger
 | jf. dragmeis, krokmeis