Det Norske Akademis Ordbok

brave

30 treff

  • brav

    adjektiv modig, bra ...
  • bravere

    verb kjempe enkeltvis mann mot mann, braute ...
  • andestek

    substantiv stek av andekjøtt ...
  • lokalpatriot

    substantiv person som er svært interessert i og stolt av sitt hjemsted ...
  • stormskrive

    verb skrive intensivt ...
  • festemøy

    substantiv kvinne, møy i egenskap av forlovet jf. festefolk, festekone, festekvinne ...
  • aztekisk

    adjektiv som hører til eller er typisk for aztekerne ...
  • menneskedyr

    substantiv umenneske ...
  • sjofelist

    substantiv sjofel person ...
  • varmtfølende

    adjektiv som føler varmt ...
  • avskjedige

    verb gi (noen) avskjed (mot vedkommendes vilje) ...
  • motvilje

    substantiv uvillig, uvennlig følelse eller stemning jf. uvilje, vrangvilje ...
  • lurifaks

    substantiv skøyer ...
  • oberst

    substantiv offiser i Hæren og Luftforsvaret med grad under brigader, offiser i Frelsesarmeen med grad under kommandør ...
  • president

    substantiv leder av forsamling, forening, forbund e.l., statsoverhode i republikk ...
  • skule

    verb skotte ...
  • karavell

    substantiv seilskip med to til fire master og høyt akterparti, alminnelig på 1400- og 1500-tallet ...
  • borgerskap

    substantiv det å være borger i en by og ha rett til å drive visse næringer som ikke er frie for alle, jf. handelsborgerskap, håndverksborgerskap, skipperborgerskap...
  • arbeider

    substantiv person som arbeider, er beskjeftiget, jf. åndsarbeider, person som har som yrke å utføre underordnet, fysisk preget arbeid i en (industriell) bedrift, jf. kroppsa...
  • latiner

    substantiv innbygger av det romerske landskapet Latium, person med latinsk kulturbakgrunn, særlig fra middelhavsland jf. romer, person som studerer, er kyndig i latinelev på latinlin...
  • kadaver

    substantiv (dyre)lik, utmattet, kraftløs person eller kropptilstand av utmattethet, fordervet person ...
  • tvenne

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord to ...
  • bærer

    substantiv person som bærer noe (særlig som fast oppgave), mann (godkjent av jernbanemyndighetene, med nummerert uniformslue) som har til yrke å bære bagasje e.l. person ...
  • kurv

    substantiv beholder (opprinnelig flettet) av forskjellig form og størrelse, oftest til å bære noe i, innhold av en kurv, noe som i form eller bruk minner om en kurv, spedbar...
  • gnage

    verb bite eller (med tennene) skrape småbiter av (noe hardt eller seigt), beite slite, tære (på), stadig gnisse (mot noe, og derved sette merke, skape sår), (stadig...
  • stolt

    adjektiv som er seg sin egen rang, verdighet, dyktighet e.l. bevisst og viser dette i handling og opptreden, som er preget av sterk (selvsikker, triumferende) bevissthet om egen rang, betydnin...
  • ris

    substantiv grener (og løv eller barnåler) på (lite) tre, busk, lyng e.l., (lite) tre, busk, vekst med ris, del av potetplante som befinner seg over jorden jf. blåbæ...
  • pokker

    substantiv fanden, jf. pokkers, person som er ualminnelig flink og drivende ...
  • støtte

    substantiv (mer eller mindre loddrettstående) stolpe, bjelke som bærer en overbygning eller avstiver byggverk, konstruksjon e.l., (liten og flyttbar) stokk, bordbit, fjel e.l. til &a...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt