Det Norske Akademis Ordbok

skule

skule 
verb
MODERAT BOKMÅLskulte, skult, skuling
preteritum
skulte
perfektum partisipp
skult
verbalsubstantiv
skuling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schulen 'være gjemt, skjult'
BETYDNING OG BRUK
skotte
; gløtte
; se (med senket hode, som uttrykk for misnøye, mistanke)
SITATER
  • [Isaac] stod ganske stille og skulede hen paa sin vrede fader
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 16 1900)
  • alle disse brave urmagere havde skulet mig ud igjen
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 40 1908)
     | avvist og sendt på dør
  • han skulede bortpaa en stor kalvesteg
     (Elias Kræmmer Cupido 104 1915)
  • med skulende blik som en sky hund
     (Gabriel Scott Kilden 176 1918)
  • [de sitter] og dukker med hodet og skuler omkring
     (Gabriel Scott Kilden 155 1918)
  • fienderne skuler og spottefuldt ler
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 43 1919)
  • det skulende, avventende uttrykket
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 239 1931)
  • [han pleide å] skule diabolsk på de inviterte fristerinnene
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)