karavell
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; karavellen, karaveller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karavellen
ubestemt form flertall
karaveller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karave´l:]
ETYMOLOGI
via fransk caravelle, fra spansk carabela, diminutiv
til caraba; jf. senlatin carabus, gresk karabos 'en type lett skip', grunnbetydning 'kreps'
BETYDNING OG BRUK
seilskip med to til fire master og høyt akterparti, alminnelig
på 1400- og 1500-tallet
EKSEMPEL
-
karaveller ble brukt både som krigsskip og som handelsskip
SITATER
-
jeg stak i havn her med min karavel at søke ly for liv og last og lemmer mot havets saracener-bæst
-
de tre karaveller var ikke videre anselige og mange stormer hadde herjet i takkelasjen
-
de konstaterte at karavellen var sterkt bevæpnet
-
den meterlange modellen av en portugisisk karavell