Det Norske Akademis Ordbok

lurifaks

lurifaks 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lurifaksen, lurifakser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lurifaksen
ubestemt form flertall
lurifakser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lu:´rifaks]Uttale-veiledning
VARIANTlurifas
ETYMOLOGI
etter nedertysk lurfiks, av lure og tysk Fex 'narr, person som lurer, spion'; jf. narrifas
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 skøyer
; luring
SITATER
  • den brave skibsreder var litt av en lurifas
     (A-magasinet 17.01.1929/16 Øvre Richter Frich)
     | fra føljetongen «Saksofonkongen»
  • sånn er hele menneskeheten, lurifaser og idealister
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 210 1934)
  • øynene er så gløgge, en lurifas!
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 72)
  • [NN] portretteres som en notorisk lurifaks med antatte millioner i utenlandske banker
     (Morgenbladet 26.04.1996)