Det Norske Akademis Ordbok

borgerskap

borgerskap 
substantiv
BØYNINGet; borgerskapet
ETYMOLOGI
avledet av borger med suffikset -skap; etter middelnedertysk börgerschap
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om eldre forhold
 det å være borger i en by og ha rett til å drive visse næringer som ikke er frie for alle
 | jf. handelsborgerskap, håndverksborgerskap, skipperborgerskap
EKSEMPEL
  • løse borgerskap
2 
i bestemt form
 
borgerskapet
2.1 
(fellesbetegnelse for) borgerne i en by
; borgerstanden
SITATER
  • det vilde være borgerskabets rene ruin, om Deres opsats blev trykt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 130 1882)
  • konflikter mellom borgerskapet og adelen [i det førrevolusjonære Frankrike]
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • den industrielle revolusjons betydning for forholdet mellom borgerskap og adel
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
2.2 
samfunnets økonomisk mer velstilte, især folk som er knyttet til privat næringsvirksomhet
; den besittende klasse
; bourgeoisiet
SITATER
  • det engelske borgerskap har ikke i den grad som det franske følt sig stående i kampstilling overfor sine overmenn
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 214 1939)
  • [professoren] forskrekket det brave borgerskap med å foreslå å gi løsgjengerne pensjon
     (Dagbladet 1969/40/3/1)
  • [jeg] måtte legge av meg min syngende Hedemarksdialekt, jeg måtte værsågod tilegne meg borgerskapets stil og manerer
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
  • Siv Therese fra a-klassen … ei prippen dame fra borgerskapet
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
2.2.1 
ifølge marxistisk teori
 den samfunnsklassen som eier, har rådighet over produksjonsmidlene
SITAT
  • Norge er et klassesamfunn, hvor borgerskapet har makta og arbeiderklassen er undertrykt
     (Dag Solstad Roman 1987 226 1987)