borgerskap
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; borgerskapet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
borgerskapet
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold
det å være borger i en
by og ha rett til å drive visse næringer som ikke er frie for alle
EKSEMPEL
-
løse borgerskap
2
(fellesbetegnelse for) personer som tilhører borgerstanden
SITATER
-
det vilde være borgerskabets rene ruin, om Deres opsats blev trykt
-
den industrielle revolusjons betydning for forholdet mellom borgerskap og adel(Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
-
konflikter mellom borgerskapet og adelen [i det førrevolusjonære Frankrike](Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2.1
mest i bestemt form
samfunnets økonomisk bedrestilte, især folk som er knyttet
til privat næringsvirksomhet
| jf. de besittende klasser
SITATER
-
det engelske borgerskap har ikke i den grad som det franske følt sig stående i kampstilling overfor sine overmenn
-
[professoren] forskrekket det brave borgerskap med å foreslå å gi løsgjengerne pensjon(Dagbladet 1969/40/3/1)
-
Siv Therese fra a-klassen … ei prippen dame fra borgerskapet(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
-
[jeg] måtte legge av meg min syngende Hedemarksdialekt, jeg måtte værsågod tilegne meg borgerskapets stil og manerer(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
-
Kristiania-bohemene med Hans Jæger og Christian og Oda Krohg i spissen hadde gjort opprør mot borgerskapets moralkodeks(Marit Paasche Søvn og lykke 33 2024)
2.1.1
i marxistisk teori
den samfunnsklassen som eier, har rådighet over produksjonsmidlene
SITAT
-
Norge er et klassesamfunn, hvor borgerskapet har makta og arbeiderklassen er undertrykt