latiner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; latineren, latinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
latineren
ubestemt form flertall
latinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lati:´nər]
BETYDNING OG BRUK
1
i antikken
innbygger av det romerske landskapet Latium
| jf. romer
SITATER
-
rektoren var av den foreldede sorten – en latiner og stoiker som var kommet for sent til jorden
-
latinerens forkjærlighet for det humaniserte kulturlandskapet
1.1
person med latinsk kulturbakgrunn,
særlig fra middelhavsland
| ofte til forskjell fra germaner
SITATER
-
melancolia germanica, – jeg vet ikke om det er riktig latin, men det er da heller ikke latinere som holder til nord for Alpene og øst for Rhinen
-
latineren påstår at han er germaner til siste blodkorn(Gunvald Opstad Fandango! 39 2002)
2
person som studerer, er kyndig i latin
; klassisk filolog
| jf. latinist
SITATER
-
den brave rector scholæ var … en overmaade lærd latiner
-
[en] stiv latiner
-
med foreldet ubøyd flertall[elevflokken på Heltbergs skole] blev ikke «latiner», ei fremmed tænknings træl
-
han var latiner, og jurist av utdannelse; det var en aura av gammel akademiker og levemann over ham
-
sportsfiskeren og latineren som gjennom år aldri hadde avlevert noen dvask, upregnant eller grammatisk tvilsom replikk, hadde langsomt mistet grepet på sitt eget intellekt(Ketil Bjørnstad Tesman 26 2003)
2.1
sjelden
elev på latinlinjen
; latinstudent
SITAT
-
unnskyld dere ikke, mine kjære latinere! [sa læreren]