Det Norske Akademis Ordbok

bravere

bravere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbraverte, bravert, bravering
preteritum
braverte
perfektum partisipp
bravert
verbalsubstantiv
bravering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brave:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk braver 'trosse, utfordre', avledet av brave 'tapper', fra italiensk bravo; se bravo; jf. bravade
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om kavaleri
 kjempe enkeltvis mann mot mann
2 
muntlig
 braute
; skryte
; kjekke seg
SITAT
  • det staar ikke paa for han far! svarte Eleseus og brændte efter at faa bravere litt
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 249 1917)