Det Norske Akademis Ordbok

vækst

27 treff

  • vekst

    substantiv det å vokse, det å vokse, utfolde seg, utvikle seg, det å vokse, økes, tilta (i mengde, omfang, tall) jf. oppvekst, misvekst, størrelse eller form som ...
  • vikingvilje

    substantiv hard, stålsatt vilje (som hos en viking) ...
  • solbærbusk

    substantiv solbær ...
  • ranke

    verb vokse, henge, slynge seg i eller som ranker ...
  • hæv

    adjektiv utmerket ...
  • driftighet

    substantiv det å være driftig, (livlig, blomstrende) virksomhet ...
  • henånde

    verb ånde, blåse (lett) bortover, fremstilt med flyktige, antydende streker, skjære og lyse farverlett, mykt, flyktig ...
  • mismot

    substantiv nedslått stemning ...
  • ettersom

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon siden ...
  • trivsel

    substantiv det å trives, like seg, finne seg til rette (på et bestemt sted, under bestemte forhold), det å trives, vokse, utfolde seg (under bestemte vekstvilkår, livsvi...
  • romme

    verb ha (tilstrekkelig) plass for, inneholde ...
  • dugge

    verb dannes dugg, bli dekket av dugg, væte (noe) med dugg, væte (noe) med (fine) vanndråper (med annet opphav enn luftens vanndamp) vætes, bli fuktig av duggbli v...
  • frigjøre

    verb gjøre fri (særlig fra noe som undertrykker, hemmer), utløse eller utskillegjøre tilgjengelig, disponibel (for andre, til andre formål e.l.) ...
  • sanse

    verb erfare, oppfatte ved hjelp av sansene, fatte, være oppmerksom (på) tenke (rolig og fattet), være ved bevissthet (kunne) tenke (rolig og fornuftig), komme til seg sel...
  • hamre

    verb banke, slå (noe) med hammer (f.eks. for å feste eller bearbeide noe), med overflate som er banket ut i mange småflater (eller ser slik ut) slå hardt, gi fra se...
  • folkelig

    adjektiv som passer, sømmer seg (for normale, anstendige folk), som hører til, er karakteristisk for et bestemt folk, en bestemt nasjon, som hører til eller angår ...
  • vrak

    substantiv ting som driver i sjøen eller er kastet opp på land, totalhavarert fartøy, (rester av) gjenstand som er sterkt skadet og (nesten) ubrukelig, stokk som er rå...
  • høyde

    substantiv utstrekning oppover, (beliggenhet, stilling i) bestemt (loddrett) avstand regnet fra et lavereliggende nivå, hvert av flere nivåer over hverandre, avstand fra toppunkt til...
  • fange

    verb få i sin vold og berøve friheten, gripe (i å gjøre eller si noe kritikkverdig e.l.) få tak i (og stanse, holde), binde eller beslå løst e...
  • fall

    substantiv det å falle, elvevann som faller ned fra større eller mindre høyde, bølge som bryter, sted hvor det har vært ras, utglidning, skred, firing av alle fa...
  • samme

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen identisk (med noe annet som nevnes eller er underforstått), jf. lik, uansett, jf. enn, én, ett (og uforandret, med seg selv identisk), felles, uforandret jf. denne, h...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt