Det Norske Akademis Ordbok

dugge

dugge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdugget, dugget, dugging
preteritum
dugget
perfektum partisipp
dugget
verbalsubstantiv
dugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dugg; tilsvarer norrønt dǫggva, jf. formen dogge
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
med formelt subjekt
 dannes dugg
2 
bli dekket av dugg
3 
væte (noe) med dugg
3.1 
væte (noe) med (fine) vanndråper (med annet opphav enn luftens vanndamp)
4 
refleksivt
 sjelden
 vætes, bli fuktig av dugg
4.1 
om øye
 bli våt, bli fuktig (av tårer)
1 
med formelt subjekt
 dannes dugg
EKSEMPEL
  • det dugger sterkt i kveld
SITATER
  • han bruker briller og øynene er fuktige og det dugger på brilleglassene hans
     (Olav Angell Oslo i demring LBK 2002)
  • det dogger på ruta rundt pusten hans
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
2 
bli dekket av dugg
SITATER
  • ruten dugget
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 105 1919)
  • brillene dugger i snedrev
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 437 1903)
  • Frelseren som har … runde briller som dugger over røde kinn, bøyer kne og snakker til Herman
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
UTTRYKK
dugge til
bli dekket av dugg
  • de snakker så vindusrutene dugger til
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
3 
væte (noe) med dugg
SITATER
  • kvelden har dugget vangen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 197)
  • overført
     
    alt, hvad dit [Welhavens] mod har bestraalet, alt, hvad dit mismod har dugget, nu har det vækst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 165)
  • strå strøk seg mot føttene hennes og dugget dem
     (Liv Lundberg En vei lå åpen 6 1939)
3.1 
væte (noe) med (fine) vanndråper (med annet opphav enn luftens vanndamp)
SITAT
  • [elvesus] dugger bondens bjelkehus
     (Henrik Ibsen Digte 37 1875)
4 
refleksivt
 
dugge seg
,
dugges
 sjelden
 vætes, bli fuktig av dugg
SITATER
  • ligger ikke en frugtbar slette og dugger sig mot nat derute?
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 243 1910)
  • [vindus]glasset dogges
     (Eivind Reinertsen På vei tilbake 20 1972)
4.1 
om øye
 bli våt, bli fuktig (av tårer)
SITAT
  • disse øine [hadde hun aldri] set flakke i uro, aldrig dugges av taarer
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 14 1923)