Det Norske Akademis Ordbok

vektig

vektig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvektig
nøytrum
vektig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`kti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk wechtich, avledet av vekt med suffikset -ig; samme ord som viktig
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som har en bestemt vekt i forhold til det normale eller forutsatte
1.1 
som har den eller den vekt i forhold til noe som veier imot
; som har den eller den stilling i forhold til tidligere (normal, vanlig horisontal) stilling
2 
tung på grunn av rikt innhold, fylde og kvalitet
2.1 
tung (i vekt)
2.2 
som det er tyngde, tungt sig i
2.3 
som foregår med vekt, tyngde
; som det legges vekt, tyngde i
3 
språkvitenskap, sjelden
 trykktung
; tung
3.1 
som sies, fremføres med ettertrykk, med fremhevelse av betydningsinnholdet
4 
om ytring, moment e.l.
 som (i en viss drøftelse eller sak, ved en viss avgjørelse) virker med vekt, med stor saklig tyngde
4.1 
som tankemessig (kunstnerisk, åndelig) er av verdi og kvalitet, kaller på dypere interesser, tanker eller følelser
som har en bestemt vekt i forhold til det normale eller forutsatte
 | bare i sammensetninger som fullvektig, overvektig, undervektig, lettvektig, normalvektig
1.1 
som har den eller den vekt i forhold til noe som veier imot
; som har den eller den stilling i forhold til tidligere (normal, vanlig horisontal) stilling
 | bare i sammensetningen likevektig
tung på grunn av rikt innhold, fylde og kvalitet
 | jf. gedigen, lødig
SITATER
2.1 
tung (i vekt)
SITATER
  • sindet bli’r let … og sværdet bli’r vægtigt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 412)
  • jo vektigere bygningen er, jo større fare er det for at de underminerte strøk skal rase ut
     (Aftenposten 1936/634/2/1)
2.2 
som det er tyngde, tungt sig i
SITAT
  • [Isak var] vægtig naar han endelig kom sigende
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 213 1917)
2.3 
som foregår med vekt, tyngde
; som det legges vekt, tyngde i
SITAT
  • [hun] lægger hånden vægtigt på hans skulder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 211 1877)
språkvitenskap, sjelden
 trykktung
; tung
3.1 
som sies, fremføres med ettertrykk, med fremhevelse av betydningsinnholdet
SITAT
  • «Dag: Er jeg da allerede død?» – Stener: «Nej, kjære far! (Vægtigt.) Men du støtter de døde mod den levende»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 426)
om ytring, moment e.l.
 som (i en viss drøftelse eller sak, ved en viss avgjørelse) virker med vekt, med stor saklig tyngde
 | jf. tungtveiende
EKSEMPEL
  • vektige argumenter
SITATER
  • directionen har havt vægtige grunde til at opsætte den paatænkte forestilling
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 228)
  • de fornam dine ord, vægtige, men forsigtige
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 159)
  • jeg tenkte jeg skulle si noe virkelig vektig, noe som fikk de to ungdommene til å forstå litt mer av verden og virkeligheten
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 49 2007)
4.1 
som tankemessig (kunstnerisk, åndelig) er av verdi og kvalitet, kaller på dypere interesser, tanker eller følelser
 | jf. gedigen, lødig
EKSEMPEL
  • et dikt med vektig innhold
SITAT