Det Norske Akademis Ordbok

synd

Likt stavede oppslagsord
synd 
substantiv
BØYNINGen; synden, synder
UTTALE[syn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt synd, fra gammelsaksisk sundia; beslektet med sann; se også synd (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, særlig bibelspråk
 (adferd, liv preget av) handling(er), tanke(r) som strider mot Guds vilje (og som medfører skyld, avstand til Gud, straffedom o.l.)
; misgjerning
 | jf. ungdomssynd, vanesynd
EKSEMPLER
  • begå (en) synd
  • det er synd å banne, drepe, stjele
  • en synd til døden
     | jf. dødssynd
SITATER
  • Jeroboam ledet israelittene bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd
     (2 Kong 17,21)
  • se min nød og mitt strev og tilgi all min synd!
     (Sal 25,18)
  • da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld
     (Sal 32,5)
  • da de [dvs. de skriftlærde og fariseerne] fortsatte å spørre, rettet han [dvs. Jesus] seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
     (Joh 8,7)
  • vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene
     (Apg 2,38)
  • Kristus døde for våre synder
     (1 Kor 15,3)
  • det er synd og bespottelse at knæle for mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 24 1873)
  • hvorfor var den hedenske synd så skøn?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 89 1873)
  • jeg kan holde, mer end mangen, med dyder mine synder stangen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 127)
  • fædrenes synder hjemsøges på børnene
     (Henrik Ibsen Gengangere 108 1881)
     | jf. 2 Mos 20,5
  • arbejde er en straf for vore synder
     (Henrik Ibsen En folkefiende 26 1882)
  • jeg gerne ser, De folket renser for synd og last, som går isvang
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 110)
  • der tales i Bibelen om en gådefuld synd, som der ingen tilgivelse er for
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 133 1896)
  • hjelpepresten grep henne i hånden og sa at ingen synd er så stor at ikke Gud skjenker deg nåden
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
UTTRYKK
dø i synden
se dø
synd og skam
se skam
syndens sold
se sold
synd mot Den hellige ånd
mest teologi
 utilgivelig synd
  • [Ella] sikter til det hun kaller den store forbrytelse, synden mot den hellige ånd, den det ikke er tilgivelse for
     (Daniel Haakonsen Henrik Ibsens realisme 144 1957)
  • han visste før han skiltes fra Jan at inatt skulle han begå synden mot den hellige ånd, – med vold bryte opp kildene til inspirasjonen, ta den i tjeneste ved et mord
     (Aksel Sandemose Varulven 409 1958)
  • synden mot den Hellige Ånd er utilgivelig, fordi den fornekter stjernehimmelens og jordens mening: individuasjonen, – å bli til
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 75 1966)
  • teologen vet om bare én synd som ifølge Skriftens Ord er utilgivelig – den ubotferdiges synd mot Den Hellige Ånd
     (Hallvard Rieber‑Mohn Neven i nøtten 60 1980)
  • jf.
     
    det finnes en synd «som fører til døden» (1 Joh 5,16 b), nemlig synden mot Den Hellige Ånd (Matt 12, 32). Mot denne viser «Tordensønnen» kun ett: sin hellige vrede
     (Egil A. Wyller Johannes II 208 1997)
1.1 
bibelspråk, litterært, især om eldre forhold
 seksuell handling eller livsførsel som anses syndig, problematisk, illegitim
SITATER
UTTRYKK
leve i synd
leve i ekteskapslignende, seksuelt forhold uten å være gift
  • forsøke å få paret der inne til å inngå ekteskap og ikke leve i synd
     (Leif B. Lillegaard Arven 152 1982)
  • hun hadde sneket seg hjemmefra for å leve i synd, ikke bare en enkelt gang, men kveld etter kveld
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 78 1996)
synd mot naturen
etter Bibelen og tradisjonell tolkning av den
 syndig, avvikende seksuell (ofte homoseksuell) adferd
 | jf. synder
  • Sixtus V erklærte … i 1586 at dødsstraff burde kunne tas i bruk som botemiddel mot både prostitusjon og «synd mot naturen»
     (Nils Johan Ringdal Verdens vanskeligste yrke 209 1997)
1.2 
i edlignende uttrykk
EKSEMPEL
  • (Gud) forlate (meg) min synd!
     | jf. forlate
SITAT
  • jeg mener, Gud forlade mig min onde synd, det er en vævebom!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 15)
1.3 
i genitiv av bestemt form entall
 
syndens
 adjektivisk
 syndig
; syndefull
SITATER
  • et syndens levnet med drik og svir
     (Bernt Lie Mot Overmagt 9 1907)
  • da havde vi vel hørt et syndens hus
     (Vilhelm Krag Baldevin 137 1925)
     | et syndig oppstyr (med klager og bebreidelser)
UTTRYKK
syndens bule/hule
sted hvor det foregår syndige, umoralske aktiviteter (som spill og drikk)
  • jeg har ingen planer om noen syndens bule hvor jeg skal lure skillingene av dølene
     (Aftenposten 12.01.1991/44)
  • vi inntar syndens hule, sjøfartens surrogat for Las Vegas, Liseberg og Hamburg
     (Dagbladet 28.12.1996/4)
syndens pøl
se pøl
1.4 
medfødt vilje, tilbøyelighet til det onde
; det moralsk onde som makt i og blant mennesker
 | jf. arvesynd, last
SITATER
  • sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv
     (1 Joh 1,8)
  • synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden
     (Rom 5,12)
  • men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg
     (Rom 7,20)
  • vi ligefrem lever og dør i synd
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 68 1904)
  • [han bandt seg til] sin sjæls og sin saligheds overmægtige fiende, – synden i hans kjød
     (Bernt Lie Mot Overmagt 234 1907)
2 
handling som betraktes (og fordømmes) som gal, umoralsk, skadelig e.l.
; overtredelse
; brøde
; misgjerning
 | jf. unnlatelsessynd
EKSEMPLER
  • ha mange synder på samvittigheten
  • falle tilbake til gamle synder
SITATER
  • De [gjør] synd imod os, herr Hovstad, når De lokker min mand bort fra hus og hjem
     (Henrik Ibsen En folkefiende 124 1882)
  • andet end synd og spetakel hørtes ikke dagen igjennem
     (Elisa Ulvig Utenom alfarvei 113 1917)
2.1 
lastefull eller uheldig, forkastelig tilbøyelighet eller vane
 | jf. skjødesynd
SITAT
2.2 
overtredelse av, brudd på vedtekt, regel e.l.
 | jf. språksynd, trafikksynd
2.3 
dialektalt
 skyld, ansvar som man pådrar seg eller tillegges
SITAT