Det Norske Akademis Ordbok

overtredelse

overtredelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; overtredelsen, overtredelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overtredelsen
ubestemt form flertall
overtredelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overtrede, foreldet form av overtre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å overtre
; handling hvor man bryter et bud, en forskrift e.l.
EKSEMPEL
  • begå overtredelser
SITATER
  • salig er den hvis overtredelse er forlatt
     (Sal 32,1; 2011: som får sine lovbrudd tilgitt)
  • [de ble] satt under tiltale for overtredelse av løsgjengerlovens paragraf 2
     (Hamar Stiftstidende 1930/22/2/5)
  • overtredelsen av de diplomatiske konvensjoner [skulle drive de beleirede] til … ubesindighet
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 30 1972)
  • bli straffet og utvist på grunn av grov overtredelse av momslovgivningen
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt LBK 1985)