Det Norske Akademis Ordbok

dødssynd

dødssynd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, især om katolske forhold
 en(hver) av de syv syndene som fører til tap av Guds nåde (og kun kan tilgis gjennom skriftemål)
 | til forskjell fra svakhetssynd
EKSEMPEL
  • de syv dødssynder
SITAT
  • mennesker som bekjente seg til evangeliene og tok dødssyndene, fråtsing, grådighet og alt det der på alvor
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
svært alvorlig feil
; uakseptabel handling
EKSEMPEL
  • det er da ingen dødssynd å spise med kniven
SITATER
  • en digter, der er mærket med alle poesiens dødssynder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 21)
  • du er en morder! Du har begået den store dødssynd
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 132 1896)
  • «Marianne» var tørrlagt for mannskapet, «åpen» for offiserene, som skipperen hadde sagt da hun kom om bord. Det var dødssynd å gi båsen en flaske
     (Vigdis Stokkelien Båten under solseilet 108 1982)
  • hjemmefra hadde hun en optimisme som hun anså for en dødssynd å svikte
     (Peter Serck Fuchs’ testamente 72 1997)