Det Norske Akademis Ordbok

dødssynd

dødssynd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen, især om katolske forhold
 en(hver) av de syv syndene som fører til tap av Guds nåde (og kun kan tilgis gjennom skriftemål)
 | til forskjell fra svakhetssynd
EKSEMPEL
  • de syv dødssynder
SITAT
2 
svært alvorlig feil
; uakseptabel handling
EKSEMPEL
  • det er da ingen dødssynd å spise med kniven
SITATER
  • en digter, der er mærket med alle poesiens dødssynder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 21)
  • du er en morder! Du har begået den store dødssynd
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 132 1896)
  • «Marianne» var tørrlagt for mannskapet, «åpen» for offiserene, som skipperen hadde sagt da hun kom om bord. Det var dødssynd å gi båsen en flaske
     (Vigdis Stokkelien Båten under solseilet 108 1982)
  • hjemmefra hadde hun en optimisme som hun anså for en dødssynd å svikte
     (Peter Serck Fuchs’ testamente 72 1997)
  • etter festen ble [de håndvevde lindukene] sendt til et lokalt renseri som gjorde «dødssynden» mot dukene. Alt ble vasket og tromlet. Alle tekstilene ble returnert som dvaske vaskefiller
     (Liv Klakegg Dahlin Sigrun Berg 124 2024)