Det Norske Akademis Ordbok

synder

synder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; synderen, syndere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synderen
ubestemt form flertall
syndere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av synde med suffikset -er; jf. middelnedertysk sunder
BETYDNING OG BRUK
1 
religiøst språk, bibelspråk
 person som synder, har syndet eller lever i synd
EKSEMPEL
  • en angrende synder
SITATER
  • jeg [Jesus] er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere
     (Matt 9,13)
  • mange tollere og syndere var til bords sammen med Jesus og disiplene
     (Mark 2,15)
  • det [blir] større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse
     (Luk 15,7)
  • Gud, vær meg synder nådig!
     (Luk 18,13)
  • jeg fride trende gange, saa sandt jeg sidder her en synder for vor Herre
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 98)
  • [profeten] åbner for synderne paradiset!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 151)
  • en omvendt synder
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 106 1890)
  • er kjærlighed synd, saa er jeg en stor synder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 300)
  • prædike bod og revse synderne
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 199 1882)
  • jf. romantittelen
     
    Syndere i sommersol
     (Sigurd Hoel 1927)
  • de unge synderne er i krig, og synderinnene har ingen å synde med
     (Cora Sandel Mange takk doktor 39 1935)
     | jf. synderinne
  • noen synder av format ble jeg aldri
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
UTTRYKK
synder mot naturen
religiøst språk, bibelspråk
 person (mann) med avvikende seksuell (homoseksuell) adferd
 | jf. synd mot naturen
  • horkarler, syndere mot naturen, menneskerøvere, løgnere, menedere, og alt annet som er imot den sunde lære
     (1 Tim 1,10; 2011: menn som ligger med menn)
  • en rekke andre vellystinger og syndere mot naturen fikk … plass i den syvende og «beste» krets av skjærsilden – Purgatorio
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 85 1991)
2 
muntlig
 person som har gjort en mindre forbrytelse, forseelse, gal strek
 | jf. fartssynder, parkeringssynder
SITATER
  • han er … en stor synder i brevskrivning
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 199)
     | han skriver få brev
  • at sidde efter skede paa den maade, at synderen lukkedes inde mellem kl. 12 og kl. 2 [da det ellers var pause] i et af klasseværelserne og skulde blive der uden mad
     (Peter Jessen Bergensk hverdagsliv i femti- og sexti-aarene 27 1910)
  • nu, som politiet mistenkte Doffen, blev det enda mere presserende å finne den virkelige synder
     (Peter Bendow Med egen inngang 150 1933)
  • synderen måtte springe tre ganger fra storråen ved merset og rett under skipet – han ble med andre ord kjølhalt tre ganger
     (Trygve Width Eventyrlyst 96 1944)
  • frøken slo øyeblikkelig ned på synderen og leide ham etter øret eller tinningshåret opp i klassen
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2.1 
ofte spøkefullt
 fenomen e.l. som forårsaker en forseelse, uheldig utvikling e.l.
SITATER
  • når denne lukten oppstår [i bilen], er det ofte klimaanlegget som er synderen
     (Stavanger Aftenblad 20.06.2011/13)
  • mange opplever at de ikke har mottak selv om dekningen er god. Da er det antennen som er synderen
     (tu.no (Teknisk Ukeblad) 05.06.2017)