Det Norske Akademis Ordbok

forlate

forlate 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårla:´tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorlaten
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bevege seg bort fra
; dra, reise, gå fra
1.1 
la (noe(n)) være tilbake
1.2 
la (noen) være igjen alene
; unndra seg sine forpliktelser overfor (noen)
1.3 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 som noen er reist bort fra
; øde
; ensom
2 
slutte med
; oppgi
; fratre
3 
bibelspråk
 ettergi
; tilgi
3.1 
i edlignende uttrykk
4 
refleksivt
 litterært
 være sikker
1 
bevege seg bort fra
; dra, reise, gå fra
EKSEMPLER
  • hun forlot byen
  • de forlot møtet i protest
  • jeg forlot ham ved 11-tiden i går kveld
  • de forlot bygningen
SITATER
  • forlod De ikke værelset, mens han var her?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 228 1890)
  • overført
     
    at hun kunne ta det så lett at skjønnheten forlot henne!
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 142 1994)
  • Johanne nektet å forlate huset på øya
     (Line Baugstø Speilbilder 111 1997)
  • overført
     
    gråten kom og all kraft forlot henne igjen
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • han kunne forlate denne situasjonen
     (Ola Bauer Forløperen 121 1999)
  • han må forlate døråpningen og skritte ut på kjøkkengulvet for å få tak i koppen
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
  • han trakk på skuldrene, forlot bordet for å skjære noen skiver til
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
UTTRYKK
forlate det synkende skip
se skip
1.1 
la (noe(n)) være tilbake
SITATER
  • derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp
     (Mark 10,7)
  • vi har forlatt alt og fulgt deg
     (Matt 19,27)
  • min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
     (Matt 27,46)
     | Jesus siterer Sal 22,2 mens han henger på korset
1.2 
la (noen) være igjen alene
; unndra seg sine forpliktelser overfor (noen)
EKSEMPEL
  • forlate kone og barn
SITATER
  • De forlod Deres hus og hjem, … De flygted fra Deres mand
     (Henrik Ibsen Gengangere 55 1881)
  • et folk i sorg, på dødsens tog af hver en ven forladt
     (Henrik Ibsen Digte 75 1875)
  • nå hadde jeg påført mine nærmeste smerte ved å forlate dem
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
1.3 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
forlatt
 som noen er reist bort fra
; øde
; ensom
SITATER
  • en enslig og forladt enkemand
     (Henrik Ibsen Gengangere 13 1881)
  • jeg gaar øde og forlatt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 186 1917)
  • i pausen mellom to venner var hun forladt og intetsigende som en landsens jærnbanestation mellom to tog
     (Nils Kjær Samlede Skrifter II 104)
  • [hun står igjen på perrongen og] det er noget over hende, liten og forlatt, som gjør ham bange
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 213 1919)
2 
slutte med
; oppgi
; fratre
EKSEMPLER
  • la oss forlate dette emnet
  • forlate det gamle systemet
  • forlate en kriminell løpebane
SITATER
  • [de florentinske arkitektene] forlot aldri rundbuen
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 20 1956)
  • først ville jeg forlate tjenesten
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 159 1994)
  • hun forlot musikkonservatoriet, hybelleiligheten og kjæresten og reiste hit
     (Karsten Alnæs Sabina 9 1994)
3 
bibelspråk
 ettergi
; tilgi
SITATER
  • forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere
     (Matt 6,12; 2011: tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere)
  • Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør
     (Luk 23,34; 2011: tilgi dem)
  • han som forlater all din misgjerning
     (Sal 103,3; 2011: tilgir all din skyld)
  • så blev jo alle mine synder mig forladte?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 104 1872)
  • forlad mig al den tort jeg voldte dig
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 88)
3.1 
i edlignende uttrykk
SITAT
  • det var som jeg saa Elias sin ildvogn, forlate min synd
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 14 1917)
UTTRYKK
Gud forlate (meg)
 | forlate meg
(Gud) tilgi meg (den synd at jeg sier dette)
  • Gud forlade Dem frøken! Snak da ikke så fælt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 56 1886)
  • jeg tror gud forlate mig ikke, du eier instinkt
     (Sigrid Undset Jenny 57 1911)
  • der ligger forlate mig tolderen endda og mater bergnebben saa hart han kan
     (Gabriel Scott Kilden 66 1918)
4 
refleksivt
 
forlate seg
 litterært
 være sikker
UTTRYKK
forlate seg på
stole på
; være sikker på
  • forlad dig paa den kraft, som ligger i … en slaaende rigtig og helt igjennom klart udført tanke!
     (Jonas Lie Faste Forland 88 1899)
  • så lærer man: ikke at forlade sig på personerne, men des mere på institutionerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 78 1883)
  • du [kan] forlate dig paa at jeg sender dig paa asyl
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 22 1915)
  • jeg skal nok vide at skaffe mig oprejsning. Det kan du forlade dig på!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 13 1896)