Det Norske Akademis Ordbok

"på flukt"

52 treff

  • bandemedlem

    substantiv medlem av bande ...
  • havstigning

    substantiv det at havet stiger og trenger inn ...
  • regjeringshær

    substantiv hær som tjener en regjerings interesser (især i borgerkrig eller med tanke på forfølgelse av opposisjonelle) ...
  • menneskehat

    substantiv menneskeforakt jf. hat ...
  • bortdrive

    verb drive bort ...
  • asylinstitutt

    substantiv (offentlig forvaltet) ordning med innvilgning av asyl til mennesker på flukt ...
  • bringebærhekk

    substantiv hekk av bringebærbusker ...
  • javanesisk

    adjektiv som gjelder, kommer fra, hører hjemme i Java ...
  • alenebarn

    substantiv barn som er mest alene, enebarn ...
  • botemiddel

    substantiv middel til å råde bot på noe med ...
  • flyktningkrise

    substantiv humanitær krise som består i at svært mange mennesker er på flukt (fra krig, tørke e.l.) ...
  • vinterfjell

    substantiv fjell i vinterdrakt, (høy)fjellet om vinteren, med tanke på skiføre, værforhold o.l. jf. påskefjell ...
  • petronasjonalisme

    substantiv proteksjonisme rundt egen (nasjonal) petroleumsvirksomhet ...
  • straffeleir

    substantiv leir (med kummerlige forhold) for (politiske) fanger jf. fangeleir ...
  • naturkatastrofe

    substantiv katastrofe forårsaket av naturkrefter ...
  • slutshame

    verb fordømme, stigmatisere en person (særlig kvinne) for holdninger og/eller handlinger knyttet til seksualitet ...
  • korsar

    substantiv sjørøver, sjørøverskip ...
  • rømmen

    substantiv være på rømmen ...
  • byttedyr

    substantiv dyr som blir spist (som bytte) av et annet dyr ...
  • déroute

    substantiv flukt etter nederlag, (økonomisk, praktisk eller prestasjonsmessig) nedtur ...
  • grenselos

    substantiv (lokalkjent) person som i hemmelighet hjelper, loser folk over grensen ...
  • riksgrense

    substantiv grense mellom stater jf. fylkesgrense, kommunegrense ...
  • kokhet

    adjektiv het som kokende vann ...
  • straff-fange

    substantiv person som soner straff i fengsel ...
  • fluktforsøk

    substantiv forsøk på å flykte, jf. flukt, forsøk på å fly ...
  • verdenssmerte

    substantiv smerte som skyldes medfølelse med den lidende menneskehet, (dekadent, litterært preget) lede ved, skuffelse over verden og livet ...
  • koldbrann

    substantiv vevsdød og forråtnelse på grunn av manglende blodtilførsel, en slags tørråte som kan angripe tømmer ...
  • krigsår

    substantiv år da det er krig ...
  • skogbrann

    substantiv brann i skog ...
  • flykte

    verb (hurtig) dra sin vei av frykt (for fare, fiender e.l.), bevege seg hurtig (som ved flukt), komme seg unna (noe ubehagelig) ...
  • intern

    adjektiv som foregår, finnes eller gjelder noe innenfor en enhet, motsatt ekstern, som foregår i, er rettet mot kroppens indre ...
  • lord

    substantiv (tittel for) engelsk høyadels- (eller embets)mann, jf. lady og lakselord, engelske turister ...
  • rømling

    substantiv person som er rømt jf. flyktning, desertør ...
  • jesidi

    substantiv medlem av et kurdisk religionssamfunn med en svært gammel, monoteistisk tro som bl.a. bærer i seg elementer av sufisme og zoroastrisme, hvor troen på en fallen (og s...
  • nemesis

    substantiv skjebnens rettferdige gjengjeldelse (av f.eks. hovmod), erkefiende ...
  • bøffel

    substantiv fellesbetegnelse for en gruppe klovdyr i oksefamilien, amerikansk bison grov, taktløs person, handleveske, handlebag av bøffellær ...
  • flyktning

    substantiv person som har måttet flykte fra sitt hjemland jf. klimaflyktning, skatteflyktning ...
  • trofé

    substantiv trestamme behengt med en slagen fiendes våpen til minne om seieren, seiersmonument (i stein) gjenstand (fane, våpen, pokal e.l.) utstilt til minne om seier (i krig, kamp, ...
  • forhøre

    verb utspørre (en person) for å få rede på en saks rette sammenheng, oppta politiforklaring eller rettslig forklaring av (en person, for å avgjøre om ...
  • dragon

    substantiv soldat som kjemper både til hest (med hugg- og støtvåpen) og til fots (med skytevåpen), menig soldat i kavaleriet, brikke eller kort med bilde av en dragon ...
  • undertrykkelse

    substantiv det å undertrykke(s), enkelt handling, overgrep som gjøres for å undertrykke (et folk, en gruppe e.l.), tilstand av ufrihet, tvang, underkuelse jf. kvinneundertrykk...
  • flukt

    substantiv det å flykte, (fra)flytting, oppsigelser, utmeldelser e.l. i stort antall (ofte for å oppnå bedre betingelser andre steder) det å fly, flyvetur rask, stadig be...
  • flyktig

    adjektiv som stadig er på flukt, som finner sted hurtig og lett, som (lett) fordamper ustadig og skiftende, uten konsentrasjonsevne og grundighetoverfladisk ...
  • fordrive

    verb drive, jage bort, som er drevet bort, forvist (fra et område, land), få (en bestemt tidsperiode) til å gå (ved å beskjeftige seg med noe) utjevne farger ...
  • brennende

    adjektiv som brenner, som er svært varm, intens, påtrengende, ...
  • koloni

    substantiv område som en fremmed stat har ervervet eller erobret utenfor sitt territorium (ofte til fortrengsel for den opprinnelige befolkningen), jf. kronkoloni, militærkoloni, sa...
  • stjele

    verb ta (noe som tilhører en annen) i hemmelighet, ubemerket, ta stikk med trumf jf. tjuve, rane, røve, naske, rapse, uberettiget tilegne seg, ta fra, ta (plutselig, brå...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...
  • trenge

    verb presse, sette under (militært) press, skubbe eller presse (seg) mot (noen) (i stimmel, trengsel e.l.), trykke, presse, skubbe for å få plass, komme seg frem, ut e.l....
  • vike

    verb (måtte) trekke seg tilbake som resultat av press, trykk (fra), gå, flytte seg (i en bestemt retning, især for å unngå sammenstøt med noe(n) som ko...
  • drive

    verb få, tvinge til å bevege seg i en bestemt retning eller på en bestemt måte, tvinge (i en viss stilling eller retning) ved trykk, slag eller støt, kaste (...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 52 av 52 totalt