Det Norske Akademis Ordbok

korsar

korsar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korsaren, korsarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korsaren
ubestemt form flertall
korsarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårsa:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Korsar, fransk corsaire, italiensk corsaro; fra middelalderlatin cursarius, til cursus 'løp, streiftog' (se kurs); jf. norrønt kussari
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 sjørøver
SITATER
  • en smule vagtfyr mod korsarens flokke!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 182)
  • det var også dem som frivillig … valgte korsarens yrke
     (Trygve Width Eventyrlyst 19 1944)
  • de ble angrepet og bordet av korsarer fra Algier, men drev dem på flukt etter 8 timers kamp
     (Bergen byleksikon (2009) 385)
2 
om eldre forhold
 sjørøverskip
SITAT